Bokelskere.no

Lørdag 31. mai 2014:
Redigering av hovedinnlegg.

Sitter her og blar litt i et forfatterhefte om Arne Garborg utgitt av Biblioteksentralen i 2001 i forbindelse med 150års-jubileet for hans fødsel. Der siteres et stykke av av Garborg som illustrerer at han kunne være en temmelig skarp meningsmotstander: Tri ting må eg læ åt: når grisen vil læra hesten å tråva, når sauen held fyredrag um det sanne mod, og når Bjørnstjerne Bjørnson taler um - tolerance.

Står det noe om hvor dette stykket av Garborg er fra? Avis? Tidsskrift?
Jeg tolker det som et eksempel på Garborgs polemikk (som jeg nevnte i hovedinnlegget).

Sitatet står i en artikkel i Dagbladet av Otto Hageberg fra 7. oktober 1980. Han oppgir at det står i Aschehougs 12-bindsutgave av Garborg. Det skal være skrevet i 1896, men han angir ikke i hvilket bind det står.

Det er flere eksempel på hans polemikk. Mariann Aalmo Fredin skriver i Dagbladet 6. januar 2001 under overskrifren En ironisk anarkist dette:
I et innlegg til lederen i Norsk Kvindesagsforening Ragna Nielsen skrev han i 1887: "Ja, vi bohemer er Fanden og hans Engle. Vi vil Menneskeslægtens Undergang. Vi har set og fornemmet, at mange har det vondt; vi har sett f.ex. at Prostitutionen er svinsk, og vil i den anledning, at også vore Søstre og Kjærester skal være prostituerede. Hva Ungerne angår, vil vi have lov til at æde dem; dog skal efter prof. Petersens Anvisning en del Pigebørn få leve, da vi jo ellers ikke vilde få fornøden 'Tilførsel af unge Piger'."

Hvis jeg har forstått det riktig, var han en forkjemper for "fri kjærlighet", så dette var vel et ironisk innlegg i den debatten.

Den var god – spesielt om Bjørnson!

Jeg har nettopp skrevet et innlegg om Amalie Skrams Constance Ring. I etterordet til min utgave siterer Haagen Ringnes fra et brev fra Bjørnson til Skram:

«… det har harmet meg at du ga deg til å skrive en bok. Det har skuffet og ergret meg at du av din mann fikk lov til å utgi den». Jommen sa jeg toleranse …

Unnskyld avsporingen. Jeg forsvarer den med at Ringnes skriver videre at nettopp Arne Garborg var Skrams trofaste våpendrager.

Veldig artig med sånne pussige sammentreff!

Men inga bok har sett sinna slik i kok (rimet ikkje tilsikta) som Ibsens Gjengangere. Bjørnson og Skram støtta Ibsen, men ikkje Garborg.

Jeg leste tidligere i dag ditt utmerkede innlegg om Constance Ring. Har nettopp selv lest Professor Hieronimus og På. St. Jørgen, så det var derfor ekstra interessant. Jeg ser i en annen artikkel i forfatterheftet at Bjørnson ikke var begeistret for Haugtussa, men at Amalie Skram "stemte med i hyllingskoret", så de støttet vel hverandre :-)