Bokelskere.no

I Klassekampen 16. mai hadde Mari Skurdal eit interessant innlegg ("Arven fra Eidsvoll") om Camilla Collett, George Eliot og romanfigurane deira, der ho m.a. seier at Dorothea kan minne om den unge Camilla Wergeland.

Eit lite utdrag:

Collett og Eliot var da også omtrent jevngamle, og skildrer begge begrensningene som tilfaller en ung kvinne med fornuft, vidd og et genuint ønske om å forstå sammenhengene hun er satt inn i. Beskrivelsene av hvordan den unge Dorothea legger beslag på gjester som kan noe om felt hun er opptatt av, minner meg om beskrivelsene av Collett som en som var litt for glad i fest og moro. [...] Både Camilla Collett, George Eliot og deres romankarakterer var i ytterste konsekvens politiske mennesker. De opplever en dragning mot å forbedre verden omkring seg - Dorothea begynner jo til og med å tegne arbeiderboliger! De forsøker å virkeliggjøre sine idealer, men også sitt eget potensial. De har tankekraft og engasjement. Og den iveren Dorothea legger i sine religiøse studier, ville ikke den gitt seg uttrykk i filosofi eller ideologi i en annen tid?

Ingen ringare enn Nordahl Grieg tenkte slike tankar. I min venn Martin Nags Av full strupe!. Myter på gjengrodde stier i Norge anno 2013 (s. 187) kan vi lese dette:

Se, dette interiør! ... I denne peisestuen i London satt Nordahl Grieg hos gode venner, dagen før han, den 2. desember 1943, falt ned i et engelsk bombefly over Berlin ... Grieg var gjest hos vennene Helmer Dahl og fru Ellinor ...

Nordahl Grieg selv hadde skrivestue i dette ærverdige hus, Pinehurst Hill: "Det huset jeg bor i har engang tilhørt George Eliot, Englands Camilla Collett, det er et vidunderlig sted. En stor hvitmalt hall hvor de tender en rø lampe om aftenen, da er det som å være hjemme på Hop", skrev Nordahl Grieg selv i et brev...

To artige innlegg!
Ser at de første er tre måneder gammelt - og jeg har klart å gå glipp av det ...