Bokelskere.no

En ren tilfeldighet, Rolf! Jeg lyttet til den nydelige lydboken med Rut Tellefsen, Pia Tellefsen og Hallvard Lydvo, da jeg plutselig hørte dette. (Lydboken er anbefalt av Kjell i Haugtussas hovedtråd, en anbefaling jeg trygt bringer videre.)

Jærendialekten er så ukjent for meg - jeg tar det som et kvalitetstegn at jeg faktisk forstår Garborgs språk så godt som jeg gjør.

Ha det godt, du også!

Du er ikke sann, unge dame. Selv om jeg er "innvandrer" til Jæren fra Stavanger har jeg dog bodd her i nøyaktig 30 år til jul. Dermed har jeg levd i omgivelser som skriver nynorsk, leser mest bokmål (som man sier her) , men hvor dialektiske krumspring i språket (i tale vel og merke) er det man egentlig må lære seg. Mine barn , hele fire var ganske små da vi kom her og godtas som innfødte, men sjeg selv er og blir "byas" (som du sikkert kan oversette), men enda hender det at jeg må ty til min den gang små og håpefulle, nå voksne og mer enn det, dog ennå håpefulle mellom os sagt)(!!) , altså at jeg må spør dem om å oversette ord som kommer fra dialekten (altså folkesjelen). Det er helt utrolig, lekefullt sant. Så kommer dagens digresjon fra min side: Da jeg kom hit noe over førti år gammel, var det på grunn av en stilling. Denne innebar at jeg foran noe som het forstanderskapet (må ikke forveksles med formannskapet) stå skolerett og lese opp navnet på de fire som var valgt til å undertegne protokollen(!). Jeg kom til navnet Ødemotland. Med en gang oppfattet den musikalske delen i mine øeganger, at noe skurret i salen. Man trakk ikke smilebåndet lenger at man kunne, dermed latter. (Alltid godt med latter fra salen, vil mange si), men akkurat der og da følte jeg at jeg hadde "bommet". Likevel gjentok jeg navnet som stod med maskinskrevne bokstaver: Ødemotland: Om det jeg hadde hørt var tilløp til latter, slo den ut i full blomst nå. Så jeg så opp på podiet der den 92årige formannen att og spurte" Sa jeg noe feil, Herr formann?" Hans gamle øyne gnistret som om han var Terje Vigen, og sa så (Helt alvorlig): " Vel, du må lera deg språge her på stedet: Me har i adle år sagt Auamotland". Jeg takket for irettesettelsen, for jeg innså han hadde rett: Flytter man fra Ryfylkets dype fjord (min kone) og fra Byen ; ja så må man lære seg språket (Språge).

Så¨Lillevi du kan godt ta det som et kvalitetstegn at du forstår Garborgs "språg" så godt som du gjør. Men gjennom de kvaliteter jeg har funnet ut gjennom å studere dine innlegg på disse sidene, forundrer det meg ikke. (Eg ondra meg inkje på de).
For å følge opp min vaklende inngang til stedets sjel: ved slutten av møtet ble jeg spurt om jeg kunne lese opp et eller annet på Stavangersk, Her hadde noen av mine blivende medarbeidere forberedt meg, så -det var ved juletider. leste jeg den fine beretningen som den mest stavangerske av alle forfattere som skriver på dialekt , nemlig AJAX, eller Andreas Jacobsen (RIP) som han het i kirkebøkene, " De små armane." Dette stykket av en samtale mellom to barn som pakker inn julepresanger, ble i mange år lest fra prekestolen i Stavanger Domkirke av sogneprest Svanholm på julaften. men han er død også han. Det hadde vært artig om du Lillevi hadde hatt denne teksten, selv om stavangerdialekten er svært vanskelig , tror jeg du ville mestret den, skriftlig som muntlig. Det hører med til historien at jeg fikk applaus fra det samme forstanderskapet som hadde ledd på grunn av at Ødemotland var Auamotland. Applaus hørte ikke til dagsorden på de årlige og høytidelige forstanderskapsmøtene, dvs inntil den dagen. Og til slutt , min kære Lillevi: Jærdialekten skal være lettere på grunn av nynorsken som ligger til bunn i skriftspråket, mens stavangerdialekten (som blir mer og mer utvannet, dessverre) har bokmål (riksmål) i bunnen.
Vel, dette ble en liten drøs oss i mellom, så får andre eventuelle "elskere" av bøkenes rike, heller overse det hele.
PS : Jeg har ikke glemt at jeg lovet deg en liten beretning om min lille reise i september i fjor , en reise bakover i tiden, og hvordan jeg fant Neverland, men det får bli en privat korrespondanse, nå har jeg sikkert irritert mange nok der ute. Takk for oppmerksomheten, om der var noen. Ha en hjertelig , lun aften.
Med hilsen
Den gamle mannen VED havet , (det samme stykke hav som Alexander Lange Kielland skildrer så vakkert i innledningen til sin debutroman GARMAN og Worse, skrevet på hans elkede Orre (Aarre), jeg bor midt mellom Kiellands hav og Garborgs alveland (Garborgheimen).
Og så kommer kvelden ?
Rolf

Oi – jeg iler til og sier at jeg selvfølgelig ikke forstår alle Garborgs ord! Det er helt sikkert mange som går meg hus forbi – og utbyttet hadde blitt enda bedre om jeg hadde forstått dem. Men det er noe med måten han skriver på … hvordan bildene, stemningene og fortellingen kommer til meg, selv om ikke alle ordene er helt klare. Det er her jeg mener kvalitetsstempelet kommer inn. Og som nevnt i en annen tråd – alt ble enda tydeligere i Tellefsens og Tellefsens og Lydovs glimrende tolkning.

Tusen takk for dine hyggelige ord og artige historier!
God kveld fra Lillevi

"Intet er så rommelig som havet ..." :-)

He igjen! (begynner du å bli lei maset mitt, så si endelig i fra. Bare dette med å forså alle Garborgs ord. Nei det skal mye til det, og jeg. gjør det heller ikke.
Et eksempel (som kanskje oppklarer noe for fler enn meg.
I hans dikt VESLEMØY VED ROKKEN er et av versene: (Håper jeg sitere riktig):

Sidan so vidt han flakkar
igjenom skog og skar,
langt yvi berg og bakkar,og kjem til OKKONS gard.
Her kann i ro han døy.
Her vil han kvile , stakkar,
og tenkje på den møy.

Det er ordet jeg har fremhevet med store bokstaver , jeg her vil til livs. De fleste inklusive meg vil forstå at han mener våres trapp.
Egentlig burde jeg vite det allerede første gang jeg leste diktet som pur ung mann i Stavanger. For midt (ca) mellom min fødeby og byen Egersund , er mitt og Garborgs rike. For å se stort på det.
Men i litt nedsettende betydning brukte man allerede den gang et munnhell (i litt nesettende betydning, er jeg redd om den koselige byen i sør. Det het seg at da noen fiskere utenfra ankom byen og la an på jentene ved kaien, skal en ha sperret av all videre diskusjon ved å rive jente løs fra fiskernes armer og utbryte : "Okka by, og okka jenter!" Altså byen er vår og det er jentene også.
Men til og med dialektiske ord har sine avarter -for ikke (som i dette tilfelle) grenser!
Jeg hadde bodd her på Jæderen i knskje et par år, da jeg til min forbauselse hører min eldste sønn , kanskje 6 år si i en liten disputas med noen andre barn :" Det e me så bestemme, for de e okka trapp! Der og da ble jeg slått av to ting: Forundring og Garborg. "Okka?" Nærbø er i kjørelengde ca 10 min fra Bryne (byen i Time), så jeg måtte finne ut av dette. OG der er en grense. Kjører man denne veistrekningen fra Bryne til Nærbø, går den språklige grensen for okka (og varianten fra littt eldre dager okkons som altså betyr vår , i diktet til Garborg betyr det som jeg allerede hadde ant : den kjem til vår trapp. Grensen ligger på en haug på veien midt mellom Bryne og Nærbø -etter lange undersøkelser fra min side. Og folk her ute bekrefter (hvis de av alder er voksne nok: At Garborg har halt i den opprinnelige formen over den språkgrensen. Det heter okka (på dialekt) fra dette skæringspunktet til trehusbebyggelsen i gamle Egersund. Min sønn omgikk de innfødt lenge før meg. (Nå har han fartet halve verden rundt, er 34 år, men sier enda okka som den eneste og riktige selvfølge. Ord kommer inn i et barnesinn fort på alle måter. Okka kontra okkons? Manger er de som støtter meg i dette at det er en gammel talemåte, fra Garbors tid, det brukes ikke lenger i noen form i Time (har man lært meg, men på Nærbø og videre sørover.
Dette bare for å vise at alle Garborgs ord er ikke like lette for alle, men leser man feks dette ordet i sammenheng med de andre, er min mening: Garborg var en ordkunster som tok sine ord ut fra sitt tillærte språk, og i enda en digresjon er det at jeg forundres over at han bommet litt på småspurven (sporven) og ikke brukte ordet som lå i hans hode og som du viser til i en annen sammenheng, nemlig at den høpp i tunet, ikke gjeng. For unge Ådne (som han var døpt) visste mer enn noen hvordan spurven beveger seg. Forklaringen kan være, korrektur av en forlegger fks. hva vet jeg.
Men, Garborg leser man ikke i fart, det fortjener han ikke. Kanskje jeg skrv dett på en litt vits-aktig måte, det var ikke meningen.
Men atter et ønske om en henrivende sommerdag.
Og les Garborg, særlig denne enestående diktsyklussen med andakt (!!!!!)
Med vennlig hilsen
EN gammel byas som i 1984 kom til JÆDEREN, for et kortere opphold. Vel jeg er her ennu.
Og jeg blir.
Din (bok) elskede venn Rolf

OKKON er et artig og beskrivende eksempel på nettopp det vi snakker om! Et ord jeg overhodet ikke ante den jærske betydningen av (ikke før nå) «… og kjem til okkons gard.» leste jeg som «… å kom til noens gård». Å omtale seg selv i tredje person på denne måten, fant jeg ikke det minste rart. Og det var da heller ingen tvil om hvor Monsemann slo seg ned! 

Okkon betyr noen på trøndersk. Jeg husket det vel ikke så klart i farten, men etter mange år på de kanter av landet, satt det likevel i bakhodet. Apropos språklige grenser, min datter som har bosatt seg i fjellbygda Røros, hadde aldri hørt ordet nokkon. Men min trønderske mann kunne bekrefte at jo da, dette er trøndersk - kysttrøndersk.

Lurer på hvor mange ord i Haugtussa jeg egentlig ikke har forstått... Gretemor har lagt inn en ordliste, men har hittil vært litt tilbakeholden med å bruke den.

Jo tusen takk, en herlig dag, som har gått til utendørs aktiviteter! Håper det er like fint på dine kanter. Og nei – jeg er ikke lei av disse diskusjonene!

Den mye omtalte lydboken, kan kjøpes og lastes ned hos lydbokforlaget.no.

Hilsen din venn Lillevi

Vel, Lillevi. Sikker er jeg jo ikke, men jeg har det fra så mange lokalt her, og det gir vel verset mening?
Om du undrer deg over hvor mange ord i Haugtussa du ikke har forstått, kan du trøste deg med at du ikke er alene om det.
Garborg regnes (med rette) som en nynorsk dikter, men ingen samkjører vel dialektuttrykk parallelt som ham.
Flere "tilhengere" av ham lokalt , er svært så enige i akkurat det, og mange av hans ord kan føre til endeløse diskusjoner ved en kaffekopp rundt forbi.
Takk for tipset av lydboken, Rut Tellefsen er en av mine favoritter såvel som skuespiller som oppleser. Så denne skal jeg få lastet ned.

Kjekt at du enda ikke er gått lei (merkelig uttrykk) av mine innfall og utfall. Men " NÅ KOMMER KVELDEN", Er det ikke omtrent Hamsun i sin avslutning av "Markens grøde?" Uansett på tide å si God Natt Jord (= Ivar Lo Johansen?)

Din venn Rolf

Okkon – absolutt, ordet vår gir verset gir mening og du har sikkert rett.

"Garborg regnes som en nynorsk dikter, men ingen samkjører vel dialektuttrykk parallelt som ham."

Her kommer jeg i tanker om Johan Falkberget, av flere grunner. Falkberget lar sine karakterer tale på rørosdialekt og skriver en blanding av nynorsk og bokmål, samt tysk, dansk og latin - alt etter karakterenes uttrykksmåte. Stemmer ikke det?

Fra et eller annet sted har jeg det at de som liker Falkberget, ikke liker Hamsun, et vise versa. Jeg har lest lite Hamsun. Markens grøde leste jeg på gymnasiet, og så også oppsetningen på Nasjonalteateret (med Sven Nordin) for ikke så lenge siden. Jeg tror du har rett med hensyn til slutten.

Ivar Lo Johansen har jeg – ulest - i hyllene. En forfatter jeg gjerne skulle ha lest. God natt, jord er en nydelig tittel.

For å prøve å slutte sirkelen, jeg har lest for lite Hamsun til å kunne ha noen bastant oppfatning om ham. Falkberget er en av mine absolutt favoritter. Sånn sett er jeg prototypen på hva jeg har hørt om disse forfatterens tilhengere.

Om du skaffer deg Haugtussa som lydbok, la meg få høre hva du synes.

Dette ble et vel sprikende svar, men det får stå sin prøve 

Vel, jeg blir sikrere og sikrere. Men, det var ved å bo her "ute" , gjennom overhøring av samtaler av mine barn (barn lærer fort, som sagt!), at mitt sinn gikk opp i denne sammenheng.
Ellers virker forfattere som skriver på nynorsk, men fletter inn dialekt., vanskelige for meg. Med skam og si har jeg av nevnte grunn ennu ikke tilegnet meg Johan Falkberget, og heller ikke Olav Duun. Begge har jeg godt kjennskap til gjennom sceneoppføringer av deres verker, flere kan jeg takke Fjernsynsteateret for. SÅ det jeg der har lært, gjør dem begge til store diktere. For meg.
Det du har fra et eller annet sted lest at den som liker Røros-kongen ikke liker Hamsun , har jeg ikke hørt, og forstår det heller ikke. Jeg prøver så godt jeg kan, å skille dikter fra menneske, og dermed må jeg innrømme at jeg liker Hamsuns fortellerevne, men hans utvikling til den dyptgående nazismen som bodde i ham, og som skal vises allerede i Mysterier, mener en av hans biografier, skrevet av en som bistod ham og tett inn på dikteren under rettsoppgjøret, Professor Christian Gierløff, derfor begir jeg meg nå inn i mysteriet Hamsun, via å lese på ny denne bok, som for meg uansett virkelig er et mysterium i forhold til annet han har skrevet. At mange har et anstrengende forhold til Markens Grøde, vil jeg tro kommer av at den ble påtvunget oss som pensum i gymnaset (For oss som er voksne i dag). God natt, jord er en fullstendig riktig tittel på denne boken som handler om de-ikke-jordeiende bøndene i Sverige, kalt statarne. Jeg synes du bør ta deg tid til den en gang, skjønt hva skal vi etter hvert "låne" av vår tid til?
Jeg tror at dersom jeg skal komme meg gjennom Haugtussa nok en gang, må jeg anskaffe meg denne lydboken, du var så vennlig å nevne for meg.

DItt svar var ikke det minste sprikende, særlig stillet opp hva jeg kan finne på å føre "i pennen"
Med hjertelig hilsen
Rolf

Så bra at både du og Marit tilbakeviser påstanden om Hamsun versus Falkberget! Det begynner å demre for meg hvor jeg har dette fra - en gammel lesehest med sterke meninger, en penneknekt jeg har stor respekt for. Så skal du se at det ikke er annet i det, enn denne ene personens subjektive oppfatning.

Du har lest lite Falkberget og Duun, jeg har lest lite Hamsun og Garborg (ja, med skam å melde kun Haugtussa, to ganger riktignok :-). Godnatt, jord har jeg ikke, men har satt på min uendelig lange ønskeliste. Takk skal du ha. Men som du sier «hva skal vi etter hvert låne vår tid til», vi som reelt er kommet i den alderen da «livet er for kort, osv. …» begynner å bli noe mer enn en tom frase ...

God kveld, fra Lillevi

Falkberget/Hamsun? Jeg har lest mye av dem, og synes meget godt om begge! Muligens unntaket som bekrefter osv...?

For ikke å bidra til at vi havner enda lenger ut på viddene, kan jeg opplyse at okkon, okkons, 'kon og 'kons er svært utbredt i innlandet i Telemark også.

'kon og okkon = oss; 'kons og okkons = vår.

Ja, hei igjen! Noen kan si det kort. Ved ditt lille sitat til slutt viser du at du har GARMAN & WORSE, innledningen kanskje flere ganger (?) Jeg tror nok du får forstått nok av Garborg ved at du allerede har sett bildene, stemningene osv. Tellefsen og Lydovs tolkning skal jeg prøve å få tak i. Å jo Garborg har kvalitet. Spesielt i sine dikt, diktsykluser, men glem heller ikke hans romaner. Visste du at han faktisk skrev en av dem på bokmål? Jeg husker i farten ikke hvilken.
Da må jeg lete i mine hyller. Men trenger du svar skal du få det.
Ha en videre herlig dag, Lillevi.
Med hjertelig hilsen
Rolf