Bokelskere.no

Sumar i fjellet!
i der første diktet "På fjellveg" er veslemøy redd,hun skal nå gjete på en fremmed plass,hun føler seg innestengt,og føler at hun ikke får puste. Og det er vel fordi hun nå er langt til fjells og langt fra havet! Det hjelper litt når Jon kommer og viser henne rundt i hans sine kjente omgivelser. Da han drar finne hun trøst i "Dokka",kua som Jon var så glad i.'
Tenk på dette en ung jente kanskje 12-13 år på gjetetokt alene i mange måneder,og med den lengselen hjem til moren! Det er rett og slett hjerteskjærende lesning!:-(

Ja det måtte være tøft for ei ungjente å få et sånt ansvar alene, og ikke rart fantasien settes i sving med slike omgivelser og overlatt til seg selv. Alle som har hatt hjemlengsel, kan nok kjenne seg igjen i diktet "Veslemøy lengtar", men nå tror jeg vi tar på forskudd diskusjonen for neste lesetråd som Kjell ikke har åpnet ennå ;))

Oi,oi,ble vel litt for ivrig,vi får komme tilbake til den:-) Takk for observasjonen!