Bokelskere.no

Jeg har nå funnet fram Gudleiv Bøs bok Veslemøys verden, veiviser i "Haugtussa" for å se om han kan hjelpe meg å sette ord på det jeg synes er så spesielt med dette diktet. (Som glad amatør, mangler jeg begrepsapparat som strekker til, og leter etter hjelp :))

Han skriver at det antas at dette diktet var noe av det første Garborg gjorde ferdig i Haugtussa. Garborg sa han hadde hatt en folkedans-melodi kalt "Hamburger-skotsk" surrende i bakhodet mens han skrev. Så gjengir Bø hvordan rytmen i de første strofene minner om gangar, for så å gå over til springar: Å ja, du jen ta mi osv., og så dukker det plutselig opp oppdiktede lydhermende ord som gir diktet den rytmen dansen krever (som "hau", "tingel", "tangel", "sudeli-dudelidei"). Sitat: Her i dette diktet forteller de oss at festdeltakernes opplevelse liksom sprenger språkets "kompetanse". Dette at versene her nesten overskrider språkets grenser og beveger seg langt inn på musikkens område, har opplagt sammenheng med at Arne Garborg sjøl var en dyktig felespiller.

Bø beskriver også hvordan festen flere ganger skifter karakter i takt med endringer i strofeform, både når Veslemøy "ser" dyrefølgene som representerer karakteregenskaper hos festdeltakerne, og når de underjordiske dukker opp på festen Huldri or haug,/tuft og dverg og draug
Så overtar gangar-rytmen: Sulle no, tulle no osv. Sitat: Vi merker oss at på dette nivået av feststemning bryter språket sammen; de "asemantiske" versene viser oss at virkeligheten nå neste bare består av rytme: "Bummel/bammel osv. Dette kan delvis begrunnes i at de skikkelsene som nå trør dansen, har dyriske trekk - kanskje de er språkløse? Det er "buste troll" iblant dem, og de "lufsar", "bykser", "kravlar" osv. - Stadig "vilt og villare, hei! det gjeng"! De "gjeng der forutan måte/(...) og dei er fulle og kåte"". Dette møtet med sanseligheten får altså for Veslemøy et sterkt anstrøk av noe dyrisk.

Så danser haugkallen fram og lokker henne, og det er først da hun skal kysse ham at hun ser han har munn som ei rotte. Sitat: Det som blir redningen for Veslemøy her, er karakteristisk for sagntradisjonen vår. Om en stod i fare for å komme i naturvettenes vold, kunne en berge seg ved diverse former for "hvit magi", som folk oppfatta som kristne hjelperåder mot styggemaktene.

Det er ikke meningen å "tolke ihjel" diktet, men jeg synes at akkurat her var det litt morsomt å lese hvordan musikken spiller inn på opplevelsen.

Jeg har også Bøs bok, og leser om de enkelte diktene etter å ha lest dem selv og dannet min egen oppfatning om innhold og form.
Interessant og lærerik bok.

Er litt skeptisk til å få for mange 'føringer' til egen leseopplevelse.

Jeg leser også diktene først, og vil gjerne danne meg mine egne bilder først.

Det jeg synes er greit så langt med Bøs bok, er at han skriver lett og forståelig, og gir meg noen nye innfallsvinkler uten at jeg føler at han "overintellektualiserer".