Jodi Picoults bøker slutter aldri å begeistre meg. Hun skriver fantastisk bra og levende, og jeg liker best å lese bøkene hennes på engelsk. Hennes hovedpersoner blir så ekte. Hun går inn i personene sine på en så overbevisende måte.
I denne boka er temaet tungt og vanskelig. Hun tar for seg de alvorlige krigsforbrytelsene fra andre verdenskrig, og gjør det så bra at det gjør fysisk vondt å lese om det. Hennes måte å skrive om alvorlige temaer på er forbløffende dyptpløyende og variert. Hun er en mester i å skrive om kompliserte forhold. Ingenting er bare svart/hvitt. Er det mulig å leve videre, få et godt liv, med så traumatiske og vonde opplevelser som de overlevende fra Auschwitz var utsatt for, og er det mulig at en tidligere krigsforbryter og morder fra fangeleirene er blitt et "nytt og bedre menneske"? Er det mulig å tilgi et slikt menneske noe av det som skjedde i konsentrasjonsleirene?
Dette er en meget engasjerende bok som ikke slipper meg så lett etter at den er ferdiglest...