Jeg er enig med deg om denne boka.
Har sett at den har fått så mange lovprisninger om hvor fantastisk den er, og ble nysgjerrig på den, - men jeg opplevde den dessverre som svært banal, enkel og forutsigbar, med personer som ikke var helt overbevisende ekte.
Emnet er både interessant og aktuelt (og også rørende, som du også nevner, Hilda), men her ble det litt for platt og overfladisk for meg, uten den dybden det hadde fortjent, og utviklet seg til å bli en slags tåredryppende "såpeopera", - og som det ble altfor lett å forstå hvor ville ende....
Temaet aktiv dødshjelp kommer nok til å bli omdiskutert i mange år til. Det tror jeg vi kan være temmelig sikre på.
Viser 2 svar.
Er klar over at det er 2 år siden du skrev dette, men boka er gudhjelpemeg fremdeles med på listen over "Populære bøker NÅ" helt til høyre på forsiden. Derfor svarer jeg likevel, selv om jeg egentlig helst bare ville ønske at den forsvant både i min egen glemsel og andres. Jeg synes boka rett og slett er elendig og har aldri kunnet begripe at den har blitt så voldsomt oppskrytt. At den er heller dårlig skrevet er ikke det verste. Bokens dypt alvorlige tema hadde fortjent å bli behandlet på en langt mer seriøs måte, særlig siden det fra før er så få romaner som handler om dette temaet.
Så jeg er enig i all kritikk som du, Hilda og andre framfører her, og mere til! Det er bare EN ting jeg stusser over. Både du og Hilda skriver at bokas emne er bl a RØRENDE. Rørende? Er det virkelig rette ordet? Hvordan kan man kalle selvmord for "rørende"?!
Det er lenge sida ja, faktisk to og et halvt år siden jeg leste den.
Du har rett i din kritikk.
Men jeg satte jo "rørende" i parentes, da ...
Nei, boka var uten dybde og innsikt. Grei for de som surfer på overflaten.
Ferdig snakka.