Bokelskere.no

Leste denne i dag - mye fordi den handlet om rose-stiklinger. Ja, det var litt om roser - som gjerne symboliserer kjærlighet, og det var mye om kjærlighet på ulike områder. En "søt" - om man kan kalle den det - og poetisk roman. Har omtalt den nærmere i bloggen

God omtale i bloggen din - du har nok fått mer ut av historien enn jeg fikk. Sjøl valgte jeg også boka på grunn av tittelen og ble litt skuffet over at rosehagen ikke fikk større plass i romanen. Fin kjærlighetshistorie, men noe varierende, synes jeg. Først tilværelsen på Island, forhistorien om mor og relasjonene til far og bror, så følger en merkelig sekvens om reisen gjennom Europa; den reneste "road movie" der hovedpersonen kommer i kontakt med nokså utypiske representanter for befolkningen. Deretter etablerer han seg i klosteret, og så dukker altså mor og datter opp, og vi får en nesten "Knausgårdsk" skildring av livet som husfar.

Absolutt lesverdig roman, men den vakte ikke den helt store begeistringen hos meg (for lite roser?). Jeg følte meg dessuten litt snytt over avslutningen - det virket som om forfatteren la opp til en fortsettelse på historien.

Beskrivelsen du gir fikk meg til å tenke på Islands Klokke, men der var jo ikke Knausgård med.

Enda et hull i min klassiske dannelse. Islands klokke må inn på leselista. Jeg klarer ikke helt å forestille meg likhetstrekk mellom Audur og Laxness, men der kan jeg jo ta grundig feil.

Eller du kan ha helt rett.