Jo da, jeg ser selvfølgelig at de prøver å appellere til et yngre publikum enn meg, og også verdien i det. Ikke det at jeg ønsker spesielt nasjonalromantisk musikk til Veslemøys verden, men lell, dette skurrer for meg. Selv etter å ha sett videoen flere ganger.
Mitt spørsmål er, kan man ikke kle Garborg (eller Ibsen for den saks skyld) i en moderne drakt, og LIKE FULLT treffe 60-åringene.
Jeg tror ikke det er sånn at 30-åringene vil ha en moderne Veslemøy (eller Nora), og 60-åringene en «gammeldags» og nasjonalromantisk. 60-åringer er fullt kapable for en nåtidens Veslemøy, om hun blir fremstilt på en dyktig og troverdig måte. Ja, kanskje er vi gamle kvinner ekstra rustet til å se de allmennmenneskelige sidene ved Veslemøys (og Noras) liv, nettopp i kraft av vår alder.
Jeg er for så vidt like langt, eller kort, med hensyn til disse billettene …
Viser 1 svar.
Jeg oppfatter jo ikke deg som en "publikummer" med overdreven affinitet for nasjonalromantikk, Lillevi! Så det var ikke deg som utløste min assosiasjon til det nasjonalromantiske som et mulig alternativ til det formspråket Dahl Torp/Miljeteig har valgt for videoen sin. Bare så dét er klart - det er Haugtussa som verk (og jeg har ikke lest det, bare så jeg ikke har underslått den opplysningen) jeg mistenker kan utløse nasjonalromantisk patos hos noen iscenesettere.
I og med at du (altså i motsetning til meg) har lest Haugtussa, hadde du nok mer spesifikke forventninger enn meg da du spilte av videoen. Jeg har bare en vag forestilling om tematikken - så kanskje det er derfor jeg syntes videoen var mer tiltalende enn du fant den? Men det er jo slett ikke sikkert selve forestillingen er ferdig ennå - den skal ikke opp før til høsten, og mye kan skje innen den tid! Siden du har lest Haugtussa (både nå nettopp og tidligere, mener jeg å ha fått med meg av trådene her?), synes jeg du skal overveie å gå og se forestillingen uansett - for om du ikke skulle synes at Dahl Torp og Miljeteig har løst "oppgaven" bra nok, så vil du garantert derved få en enda mer avklart opplevelse av verket og de kvalitetene du opplever ved det. Og om det blir en forestilling som du blir gledelig overrasket over - ja, da er det vel ikke mer å si om saken, vel? ;)