Bokelskere.no

Ja, da er juleseskapet (danselaget 2. juledag) slutt, og jeg er klar til å finne ut hva som foregår
"I Gjætlebakken".

Noen kommentarer:

HEIME
"Sporven"

Siste del av siste strofe fikk meg til å tenke på siste strofe i åpningsdiktet:

"Og so - kvitt-kvitt, gomår'n!
so kjem våren;
då fri på vengen borin
eg byggjer reir på øy."

vs.

"Og um me kjenner gråt og gru
og saknad sår,
so må me lerkesongen tru,
som lovar vår."

Leve optimismen! Både blant mennesker, spurver og lerker.

VESLEMØY SYNSK
"Gamlemor ventar"

Et dramatisk og urovekkende dikt.
Stakkars gamlemor og stakkars Veslemøy.

"Veslemøy"

Jeg tror andre strofen må være en dekkende og konsentrert beskrivelse av Veslemøy:

"Under panna fager men låg
lyser augo som att-um eim;
det er som dei stirande såg
langt inn i ein annan heim."

Og når jeg leser de siste to linjene i siste strofe, kan jeg nesten få en visuell fornemmelse av Veslemøy. Er det ikke som hun materialiserer seg for oss?:

"Ho er skjelvande sped og veik,
midt i det ho er ven og ung."

Ypperlig av Kunstneren (med stor k) Arne Garborg!

Og i diktet Haugtussa får vi vite hvorfor Veslemøy blir kalt Haugtussa:

" - Sidan såg ho
i haug, på voll,
både nisse og nøkk,
både draug og toll
og gasten med håri lange."

Forresten: hvem er "gasten med håri lange"?

JOL

Diktet "Ungdom" er både beskrivende og moraliserende/didaktisk (jfr. de tre siste linjene) og også lett å forstå.

Når det gjelder det lange og formelt variasjosrike diktet "Laget" er det mye som kunne vært skrevet om det. Veslemøy "ser" haugkallen igjen, jfr. "Det syng".

Mange fantasifulle (kalle)navn:
Topp-Ola Leite, Dåse-Per Skau, Late-Knut Aase, Likesæl-Knut, Slurve-Jens, Sterke-Lars Kamp, Håle-Jakop, Skravle-Guri, Rund-Malli.

Hva mener andre om dette diktet (Laget)?

Nå har jeg lest til og med Vårdag. Jeg klarte ikke å legge fra meg selv om jeg strever med en del ord og uttrykk. Rytmen i diktene faller naturlig og det er godt å lese synes jeg. Fordi jeg har lest for fort må jeg ta det i reprise for å se/oppleve alle de ulike nyansene. Jeg tenker så langt at dette handler om Veslemøys utvikling fra ungjente til å nærme seg voksenlivet. I Laget ser jo Veslemøy hva slags mørke sider det finnes ved de ulike festdeltagerne. Hun sitter som Haugtussa, navnet hun fikk etter sine syner om onkelen og observerer festen med sine nye evner. Hun både vil og ikke vil være med i villskapen som utspiller seg i Laget. Det er klart hun er både redd og nysgjerrig! Her er det sterke krefter i sving,- (låtskap og kåtskap).
Generelt sett opplever jeg at kontrastene mellom Veslemøys indre verden, det at hun vender seg innover og kjenner på sine følelser på den ene siden, men også at hun i tillegg opplever naturen og alt den gir henne som det sterkeste budskapet så langt. Livet er verd å leve!!

Laget

Dette diktet er for meg det mest musikalske til nå.
I min søken etter opplysninger om Garborg så har jeg lest at han selv spilte fele og da gir det mer mening i at diktene hans er så musikalske.

Jeg er også klar for å lese I Gjætlebakken og har storkost meg med diktene til nå.

Veslemøy synsk

I diktet Gamlemor ventar la jeg spesielt merke til at moren fornemmet at Veslemøy hadde opplevd noe.

Då stansar rokken brått,
og kroppen lyer stivt;
ho høyrer stig; det spring
som galdt det sjæl og liv.
Ho høyrer styn og sukk
og strøypte andedrag;
ho høyrer bøn til Gud
og liksom hjarteslag.

I diktet Haugtussa får Veslemøy en bekreftelse på sine synske evner og denne lille samtalen finner sted midt i diktet:

Gud trøyste deg då,
du Veslemøy;
det vøre deg betre
du måtte døy,
so fingje du fred i jordi!

Å heller vil eg
med augo sjå,
enn dauv og blind
gjenom verdi gå
og ikkje det sanne skilja!