Bokelskere.no

Tilegnelser er jo ganske vanlig i litteraturen. Slik jeg ser det, er åpningsdiktet Garborgs tilegnelse. Til landskapet, til hjemmet, til barndom og ungdom, der han sjøl har gjennomlevd "dimd og draug og dulde liv", "gru i redde barm", og "svære sår".

Det starter så vakkert - men de fleste strofene handler jo om all den skrekk og gru forfatteren forbinder med jær-landskapet - samtidig som han innser at "stundom må eg sjå deg att".

Jeg tenker på forfatterens forhold til faren når jeg leser dette diktet: "Eg såg din strid, eg veit din veg i skugge-land"; "Du om meg sviv, du hjå meg sit, du arme ånd!"

Men så til slutt altså: Lerkesongen ...

Helt bakerst i min bok har Gudleiv Bø skrevet et forord/introduksjon til Haugtussa. Jeg leste det i går og han sier at det er to tematiske poler i Haugtussa som representere det gode. Kjærligheten er den ene, den andre er livsviljen - det å hente glede, styrke og mening i å sanse livsytringene i naturen. Han skriver videre at vi som lesere møter denne livsviljen alt i tileigningsdiktet- " til deg, du hei og bleike myr".
For min del hjalp det å lese forordet for å få en bedre forståelse for innholdet. Har ikke kommet så langt ennå, strever litt med noen ord, men gleder meg over boka.