Etter å ha tatt ett 2000-emne om nordisk, gotisk litteratur, kan jeg i og for seg anbefale Othar af Bretagne, om ikke annet på grunn av den historiske betydningen den har som den første norske gotiske romanen. Etter å bare ha lest denne , samt (selvfølgelig) "Luren", er jeg redd for at Maurits Hansen er noe underrepresenter når dagens litteraturvitere diskuterer norske kanoniske forfattere.
Viser 2 svar.
Takk for bekreftelsen! Jeg har hatt lyst til å lese den en stund, først og fremst fordi den er del av 'Romantikerserien den blå blomst', som inneholder bøker jeg ofte har hatt stor glede av tidligere. Også, av en eller annen grunn gir tittelen meg assosiasjoner til Orlando Furioso og annet slikt Don Quijote-forelegg, og det lover da godt? Det eneste jeg kjenner til av Maurits fra før er bonde- og gjeterfortellinger alla Bjørnson. Hvis vi ser bort ifra den norrøne Tristan og Isolde, er vel Othar Norges første roman!
Den er nok den første norske romanen, ja, med sterke gotiske trekk! Jeg vil nok si at Othar langt på vei skriver seg inn i en typisk middelaldersk riddertradisjon, som kanskje, til en viss grad, trekker visse veksler på f.eks. Tristan og Isolde
Sist sett
