Her kommer et muligens provoserende spørsmål, men jeg velger å stille det sånn som det umiddelbart dukket opp da jeg hadde kikket gjennom hele lista, altså fra levra: Er den utelukkende mannsdominert fordi du kun interesserer deg for mannlige forfattere, eller er det masterprogrammet i litteraturvitenskap det er noe veldig galt med? (Eventuelt, mindre fordomsfullt: Hva tror du er grunnen til at du ikke har mer enn én kvinnelig forfatter på lista med 32?)
Viser 11 svar.
Et spørsmål tilbake sånn i ettertid: har du et dårlig inntrykk av litteraturvitenskap? Fra noen av bøkene i boksamlingen din kan det imidlertid se ut som du allerede har tatt et år eller planlegger det.
Det var et ærlig spørsmål, og det må ha vært provoserende, for jeg merker jeg ble varm i trøya, men det er kanskje fordi jeg er stresset etter å lete etter et svar. For jeg har ikke noe godt svar for hånden. Jeg vet ikke om jeg heller trenger det. Men uansett: det har iallefall ingenting med litteraturvitenskap å gjøre. Dette er bøker som ikke er å finne der, bøker jeg har hatt lyst til å lese lenge, gjerne noe gammelt, og der er det flest menn. Det er imidlertid påfallende at listen inkluderer Strindberg, Lawrence og Miller ... det er ikke heeelt heldig. (edit: alle i samme hurv)
Ja, spørsmålet var mer en umiddelbar reaksjon enn noe annet. Beklager at det skapte ubehag. Jeg fikk bare en følelse av at pensum på litteraturvitenskap (masterprogrammet medregnet) er veldig dominert av mannlige forfattere ut fra det du skrev. Noe det jo forsåvidt er, i alle fall om vi snakker om den eldste litteraturen. Jeg har ikke studert litteratur mer enn et år (dvs. jeg har tatt to emner) og ikke satt meg så nøye inn i pensum på høyere nivå, så kanskje det heller er det jeg skal gjøre enn å "angripe" deg, hehe.
Ett semester og én sommerferie er nå gått siden jeg la frem listen min, og jeg ser at den opprinnelige planen ikke er blitt fulgt helt etter i sømmen. Det meste av samsvaret kommer av at jeg tok et emne i antikkens historie, hvor mange av ønskene faktisk var på pensum (er det ikke herlig med studier hvor man får lese bøtter med bøker?). Det jeg har lest begynner fra Bartleby på side tre i "har lest" her på siden. Jeg vet ikke om utvalget er bedre enn det tidligere (det er fortsatt mange gamle menn), men selv er jeg sæl over mengden poesi.
Men det har da kommet noe godt ut av det! jeg kan nå svare på det du lurer på. Jeg kan iallefall skissere slik det er her i Trondheim. På basisnivå er man låst til de gitte emnene, og disse er delt opp etter perioder (antikken, renessansen, moderne tid), hvor da de to første periodene naturligvis er noe ubalansert hva gjelder kjønnene (!). På fordypningsnivå får man mer valg. Her kan vi velge emner vi har lyst til å ta, om enn begrenset til de seminarene som er tilgjengelig det og det semesteret. F.eks. har jeg tatt et seminar om brevromaner, og et annet om «den sentimentale roman» på 1700-tallet, og her bestod pensum av et flertall kvinnelige forfattere.
Litteraturvitenskap er et hyggelig fag. Mer enn å sitte med lupe og påstå ting om litteratur, å redusere den til teorier, er det jo en unnskyldning til å lese og gjøre det man er glad i. Stå på!
Jeg synes du snarest bør utvikle en brennende lyst til å lese blant annet Pride and Prejudice, Gösta Berlings saga, Kristin Lavransdatter og Wuthering Heights - for eksempel. Og kanskje Frankenstein's Monster til dessert? ;P
Hvis jeg måtte velge et knipe favorittforfattere innen prosa, ville Jane Austen ha vært én blant disse få, så den brennende lysten foreligger allerede. Og hva gjelder Wuthering Heights var det blant romanene som først innledet min kjærlighet til litteratur.
Jeg hadde jo en mistanke om dét, at du allerede hadde pløyd gjennom noen klassikertitler av kvinnelige forfattere, og at de derfor ikke trengte noen plass på Bøker jeg skal lese-listen din... ;)
I påvente av at Eirik Røkkum selv kommer på banen: på denne listen har han jo samlet en rekke gamle klassikere (i tillegg til et par forfattere/titler som i alle fall jeg ikke hadde hørt om) - og da er det jo dessverre slik at blant dem er det flest mannlige forfattere. I tillegg til de to kvinnene som faktisk finnes på listen hans (Carson McCullers og Charlotte Brontë), så er det ikke så veldig mange kvinnelige forfattere som vi i dag plasserer i samme bås. Antagelig fordi det var vanskeligere for kvinner å få utgitt bøker, enn si å skape seg et forfatternavn, den gangen disse mannlige forfatterne levde og virket. Med utgangspunkt i denne listen assosierer jeg for mitt vedkommende til blant annet Jane Austen, de andre Brontë-søstrene, Virginia Woolf, Selma Lagerlöf og Sigrid Undset - og det kan jo rett og slett være at Eirik allerede har lest de mest kjente av deres bøker? Det blir interessant å høre Eirik Røkkums respons - jeg håper at han oppdager at det har kommet kommentarer til listen hans. Såvidt jeg husker, er liste-respons ikke like lett å oppdage som svarene man får i diskusjonstråder...
Det er faktisk to kvinner med på lista ... Mannsdominansen er likevel påfallende, men årsakene trenger jo ikke være noen av dem du nevner?