Bokelskere.no

" Men det var på stedet en stor svinehjord, som gikk og beitet i fellet, og de bad ham at han vilde gi dem lov til å fare inn i dem; og han gav dem lov. Så fór da de onde ånder ut av mannen og inn i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen og druknet. Men da gjæterne så det som hadde hendt, tok de flukten, og fortalte det i byen og i bygden. Folk kom da ut for å se hvad som hadde hendt, og de kom til Jesus, og fant mannen som de onde ånder var faret ut av, sittende påklædd og ved sans og samling ved Jesu føtter, og de blev forferdet. Men de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes den besatte var blitt frelst."

De Besatte åpner med dette sitatet fra Lukas evangelium, som er veldig sentralt for boken.

Veldig kort handler boken om en gruppe revlusjonære radikaler som infiltrerer en navnløs by i Russland, og kan lett sees som en spådom på det som skjedde i landet noen tiår senere.

Boken bygges veldig sakte opp med en stort og fargerikt personregister, er proppfull av politiske, filosofiske, sosiale og personlige konflikter og kulminerer med et melodramatsik jordskjelv der alle dør eller går til grunne.

Av Dostojevskij`s fire store havner de Besatte på en god fjerdeplass for meg, men den traff meg ikke på samme måte som Idioten, F&S eller Brødrene K. Tror egentlig den ble litt for politisk for min smak. Men dog, en meget god bok.

Anbefales hvis du allerede liker Dostojevskij og har god tid.

Jeg leste denne som den siste av de 4 store til FD. Veldig politisk ja, men jeg synes det funka bra selv om det er ganske langt unna der jeg står som ateist og liberaler (eller den vestlige sykdom :)).

Boka var til tider vond og lese grunnet at nesten jeg ikke sympatiserte med noen av personene i boka, men den gikk fortest unna av alle FD- bøkene så langt.

Redigerte anmeldelsen litt, da den lett kunne leses som at jeg ikke likte boka spesielt godt:)

Phuu, der var over 800 sider ferdiglest. Er enig med deg at "De besatte" ikke er av de beste, men jeg har lest og kost meg med disse to bindene fra 1946.

Jeg blir så forundret hver gang jeg leser Dostojevskij, han har en slik genial evne til å beskrive det stygge, det onde i mennesker. Jeg tror det er vanskligere å beskrive menneskenes skyggesider enn solsider. Vet ikke om noen andre forfattere som er så langt inni sjelen i så mange bøker som F.D.er.

Tar en Fjodor pause nå, men har flere på lur.