Jeg finner ingen diskusjoner om denne boka, bare under bokomtaler,, så derfor drister jeg meg til å prøve å starte en diskusjon.. Og nå banner jeg vel i kirka.... Jeg slet virkelig i starten av denne boka, men i ettertid har jeg kanskje tenkt at det like mye kunne skyldes "støy" i hverdagen der og da. For jeg ble revet med etter hvert. Jeg ble spent på hvordan det ville gå med ville Rudi og hans livs kjærlighet Cecilie, frustrerte Daniel og "groupiene" hans og ikke minst Pål med sine morløse jenter.
"Men, me snakke vel 'kje sånn her, Tore Renberg???"
I jobbsammenheng er jeg borti ulike miljøer, blant annet ungdomsskole og kriminalomsorg. Jeg kjenner ikke igjen språkbruken blant "mine" elever og brukere. Joda, innimellom kommer det kraftige strofer fra både unge og voksne, men ikke en slik konsekvent bruk av "styggord" som Renberg tillegger persongalleriet sitt.
At jeg ikke føler meg hjemme i omgangstonen til personene sier lite om bokas kvaliteter, - det kan bare bety at jeg er prippen. Men at troverdigheten faller etter hvert som jeg leser er mer alvorlig. For jeg føler ikke at det er den virkelige verden som blir beskrevet, og slik jeg kjenner Renberg, så er det nettopp det han ønsker å formidle: en virkelighet.
Men at boka selger er jeg ikke i tvil om, og jeg lurer også på hvordan det vil gå med disse gutta som er så på utsiden av samfunnet. Det vil vi vel få svar på etter hvert tenker jeg.
Viser 7 svar.
En god del omtaler av denne boka nevner dialekten som et pluss. Betyr det at jeg er en av de få som har lest boka og ikke hørt den i Tore Renbergs egen opplesning? I papirboka brukes det faktisk ikke dialekt i det hele tatt, bortsett fra dette merkelig rogalandske uttrykket "å være med noen" der de fleste ville brukt "være sammen med noen".
Med det bisarre persongalleriet, der det etter hvert viser seg at så å si ingen er helt "A4", og der handlingen stort sett drives framover ved hjelp av dialoger, må det nødvendigvis bli en del fuck-språk. I noen miljøer veeeldig mye. Men det virker nokså naturlig - de fleste snakker annerledes innen sin egen sosiale krets enn de gjør med representanter fra "the establishment" til stede.
Virkeligheten er dessverre litt ulik fra det ene miljøet til det andre. Jeg synes Renberg har fått godt tak på en virkelighet som mange av oss ikke har lyst til å vite stort om, men som noen av våre medmennesker faktisk hensleper tilværelsen i.
Det kan diskuteres hvor realistisk Renberg er. I en av sine bøker forteller han om personer som skal til Fløibanen i Bergen, og som svever over bakken. Dette fikk han kritikk for, ettersom man ikke svever over bakken når man tar Fløibanen, men derimot når man tar Ulriksbanen. Altså to ulike baner, på to ulike fjell som kritikerne hevdet at han sammenblandet.
Jeg har kun lest "Mannen som elsket Yngve," en meget bra bok, men den inneholder også såpass mye banning at jeg mistet lysten til å lese andre bøker av han.
Ikke helt heldig med bakgrunnsinformasjonen sin der Renberg! Eller rett og sett uheldig? Skulle tro forfatteren "kunne" dette..??..
Ja, i alle fall i denne boka lurte jeg litt underveis på hvilke referanser forfatteren har når det gjelder miljø/banning...
Interessant, det du sier om troverdighet.
Jeg var en av de som var svært begeistret for boka (bloggomtale). Hørtenlig lydboka og ble betatt av både, dialekt, opplesing og persongalleri, muligens defor at jeg overhode ikke har reflektert over om det er slik kriminelle/ungdom/middelaldrende menn snakker i Stavanger. Sannsynligvis fordi jeg kun har overfladisk kunnskap om både dialekt og de ulike miljøene.
Når det er sagt synes jeg heller ikke at det gjør noe, boka rev meg med litterært og jeg trodde på det innenfor det universet som ble presentert. Er ikke det det viktigste?
At boka er et godt litterært verk bestrider jeg ikke, og jeg trenger heller ikke "kjenne meg igjen" i alle bøkene jeg leser. Men her hadde jeg forventninger på forhånd om å gjøre nettopp dette, og derfor ble jeg nok litt skuffa.
Nå repeterte jeg denne, lyttet - og Renberg leser jo fantastisk godt. Men jeg kan ikke bedømme språket i den regionen og med det miljøet - men ganske sjokkerende er det i hvert fall - språkbruken. (Og enda verre i Skada gods synes jeg) Jeg har endelig omtalt den første i bloggen, før jeg omtaler de to neste.
Reading Randi
Har lest denne for lenge siden, men har "glemt" å blogge på den - jeg kan ikke bedømme om språket er relevant for lokalmiljøet eller ikke - jeg har gjort meg disse notatene:"Spennende og engasjerende - men en god del "stygt" prat (og noe vold), det karakteriserer vel en del av persongalleriet. Og persongalleriet i denne siste Renberg-romanen er da særs, særs interessant - for noen typer! Man kjenner igjen noen av dem fra tidligere bøker - Videogutten får vi langt bedre kjennskap til nå. Utrolig den opplesingen til Tore Renberg i denne romanen (han bør lese alle romanene sine selv...) - det er ikke vanskelig å bestemme hvor jeg vil plassere denne på terningen! " - Skla prøve å få omtalt den mer nøye siden. Den forrige Renberg jeg leste var "Dette er mine gamle dager", den likte jeg svært godt. (Har omtalt den i bloggen)
Sist sett
