Grunnlova frå 1936 representerte kanskje det som gjaldt i teorien. Eg har aldri lese om noko forbod, men realitetane var sikkert slik som Ingunn viser i innlegget sitt. Dessverre. Fint om vi kunne få oppklart dette.
Viser 4 svar.
I heftet som fulgte med boka fra "Århundrets Bibliotek, skriver Jan H. Landro på side 13:
Selv om Bulgakov allerede i ung alder hadde oppgitt farens sterke, naive og rene kristentro, vakte det motstand i ham at den såkalte kulturrevolusjonen 1928-1930 førte til militant ateisme.
Mot dette stormløp av offisiell gudsfornektelse, væpnet han seg med å gjenfortelle Kristi lidelse som et idealbilde på menneskeheten, uttrykt i paradokset seier gjennom nederlag.
Ja, og dette bekreftar det som eg skreiv om at det ikkje var forbod mot religion, for "offisiell gudsfornektelse" er noko anna. Eg har lese at religion dessverre var forbode i Albania, og eg meiner å ha sett at det same er tilfelle i Nord-Korea. At det i praksis i Sovjetunionen - og seinare i andre land - kunne få farlege følgjer å vere truande, er likevel ein tragisk realitet.
Ja, og kirkens eiendommer ble konfiskert, prestene mistet jobben sin, tilhørigheten ble borte. Det var/er en ganske effektiv måte å utøve makt og kontroll over folket.