Bokelskere.no

Jeg kjenner ikke til ”en slik løgner”, men antar at kjærligheten hadde vanskelige vilkår i Sovjet. Det eneste viktige var å være lojal mot staten. I et samfunn hvor naboen kan angi deg når som helst er det vel vanskelig å vise nestekjærlighet? Når man er vitne til at familier blir splittet hver dag, kan man da stole på sin egen kone til slutt? Kjærlighet til Gud og kirke var også forbudt. Jeg vil tro at det er staten som bør få tungen skåret av..

Du sier at kjærlighet til Gud og kirke var forbudt i Sovjet.
Andre på nettet bruker formuleringer som at religionen var forbudt eller at det var religionsforbud.

Sovjets forfatning, som flere steder omtales som "Stalin - forfatningen" fra 1938 sier i artikkel 124: "For å sikre borgerne samvittighetsfrihet er kirken i Sovjetunionen skilt fra staten og skolen fra kirken. Frihet til å utøve religiøs kultus og frihet til antireligiøs propaganda anerkjennes for alle borgere."
I boka Sovjetunionens grunnlov er den samme paragrafen oversatt slik: "For å sikre medborgerne trosfrihet er kirken i Sovjetsamveldet skilt fra staten, og skolen fra kirken. Alle medborgere har frihet til å drive religiøs kultus og frihet til å drive antireligiøs propaganda."

Det er kanskje litt overraskende og må vel bety at forbudet blei oppheva igjen? Jeg kan imidlertid ikke finne noe sted at det blei innført.

Noen som kan avklare?

Grunnlova frå 1936 representerte kanskje det som gjaldt i teorien. Eg har aldri lese om noko forbod, men realitetane var sikkert slik som Ingunn viser i innlegget sitt. Dessverre. Fint om vi kunne få oppklart dette.

I heftet som fulgte med boka fra "Århundrets Bibliotek, skriver Jan H. Landro på side 13:

Selv om Bulgakov allerede i ung alder hadde oppgitt farens sterke, naive og rene kristentro, vakte det motstand i ham at den såkalte kulturrevolusjonen 1928-1930 førte til militant ateisme.

Mot dette stormløp av offisiell gudsfornektelse, væpnet han seg med å gjenfortelle Kristi lidelse som et idealbilde på menneskeheten, uttrykt i paradokset seier gjennom nederlag.

Ja, og dette bekreftar det som eg skreiv om at det ikkje var forbod mot religion, for "offisiell gudsfornektelse" er noko anna. Eg har lese at religion dessverre var forbode i Albania, og eg meiner å ha sett at det same er tilfelle i Nord-Korea. At det i praksis i Sovjetunionen - og seinare i andre land - kunne få farlege følgjer å vere truande, er likevel ein tragisk realitet.

Ja, og kirkens eiendommer ble konfiskert, prestene mistet jobben sin, tilhørigheten ble borte. Det var/er en ganske effektiv måte å utøve makt og kontroll over folket.

Jeg har lest litt om Russland og fått det for meg at staten var den eneste sanne guden i Sovjet. Litt rart å blande dette inn i sitatet om kjærlighet kanskje, men jeg tror at mennesker kan føle stor kjærlighet til en kirke, et kirkesamfunn, en patriark etc. Har funnet følgende påstander på nett:

Fra Store norske leksikon: Fra 1922–23 innledet staten en omfattende forfølgelse av kristne, og tusener av prester, munker og nonner ble henrettet eller omkom i arbeidsleire. Kirken ble fratatt all eiendom og alle rettigheter, og en marxistisk begrunnet ateisme ble statens offisielle ideologi. Antallet kirker sank fra ca. 55 000 i 1914 til 4255 i 1941, og antallet prester ble redusert fra ca. 57 000 til 5665 i samme periode. Fra 1959 av ble statens antireligiøse politikk igjen forsterket i form av restriksjoner, som varte frem til liberaliseringen av hele samfunnet i Sovjetunionen mot slutten av 1980-årene. Med kommunismens fall og Sovjetunionens oppløsning i 1991 hersker det religionsfrihet.

Fra Wikipedia: Russland har full religionsfrihet gjennom grunnloven og loven om religionsfrihet fra 1997, men loven nevner også den ortodokse kristendommens «spesielle bidrag» til landets historie og kultur.[16] Den russisk-ortodokse kirkes overhode har siden 2009 vært patriark Kirill.