Så er 4'ern ferdiglest,og jeg skal ha pause fra Knauser'n en stund. Mye komisk i bok 4, mer å le av her enn i de foregående bøkene. De andre var nok mer fascinerende å lese, denne sklir man gjennom mye lettere. Hvordan i all verden klarte han å drikke så mye uten å ta skade av det ?(virker jo ikke slik ihvertfall).Det tok jo fullstendig av! Fint å lese litt mer om forholdet til moren, og også få et noe mer nyansert bilde av faren. Farens bryllupsfest må ha vært noe begredelige greier. Men slutten - da var det som han ikke gadd mer liksom, bli ferdig med det, få det gjort. Sikkert med hensikt, men det ble litt dumt. Moro å lese diskusjonsinnleggene her. Jeg gleder meg til bind 5,jeg..
Viser 4 svar.
Jeg er ikke ferdig med MK4 ennå, og må også si at jeg gleder meg til de to siste bøkene. Jeg har opplevd så mye gjenkjennelse ved å lese disse fire første bøkene; jeg tror at vi alle drar med oss mange slike opplevelser fra barndommen og ungdommen, og også fra foreldre og besteforeldre, og enda lenger tilbake. Forfedrene forfølger oss. Det tar generasjoner å komme videre i å forandre utviklingen i en familie, måten å være sammen på, hvordan vi behandler hverandre, snakker sammen, eller lar være å snakke sammen...
Denne boka er dum og enkel. (Ikkje det same som dårleg). Mykle skreiv om "Sangen om den røde rubin":"Denne boken bør leses to ganger. Den har også et budskap". MK4: Held med ein gong her.
Jeg likte godt bok 4, og at det var mer interessant enn barndomskildringene. Gleder meg til bind fem, og da er det nok Bergens perioden for tiden.
Sist sett
