Bokelskere.no

Siterer litt fra kapttel 28:

De er ikke Dostojevskij, sa borgerinnen, som Korovjev nå var i ferd med
å bringe ut av fatning.
Vel, si ikke det, si ikke det, svarte katten.
Dostojevskij er død, sa borgerinnen, men likesom ikke så altfor sikkert.
Jeg protesterer! utbrøt Behemot ivrig, - Dostojevskij er udødelig!

Vel, her kan man vel være enig med Behemot.
Men jeg er usikker på om det er forfatteren eller hans verker eller begge deler Behemot sikter til. Dette er jo en fantastisk fortelling, så her kan nok også personen Dostojevskij være udødelig.

Hva kalles det når en forfatters navn brukes om hans / hennes verker?

Hvordan skal man tolke epilogen?

Er det en sammenheng mellom en av tittelpersonene - Mesteren - og Mesteren i Det nye testamente?

Uansett, Mesteren og Margarita er en utrolig besnærende og meget spesiell roman.
Under lesingen tenkte jeg ikke særlig mye på hvilke hensikter forfatteren har med romanen, men levde meg heller inn i den fantastiske fortellingen og hendelsene som flere av de bisarre jordiske, overjordiske og underjordiske karakterene fikk stelt i stand.

Dette er en roman som kan tolkes i mange retninger, og den hører så absolutt til verdenslitteraturens klassikere.

Jeg gir "Mesteren og Margarita" en sekser på terningen.
På grunn av min leseopplevelse. Og på grunn av Bulgakovs fantasi.

Eg sluttar meg til alle dei som melder om eit ambivalent syn på boka - men du verda for nokre høgdepunkt! Eg trur ikkje at ein kan finne heilt klare parallellar mellom alt i romanen og forhold i forfattaren si samtid og i historia, at katta symboliserer noko spesifikt o.l. Det er fint å sjå korleis forfattaren er tidleg ute med moderne teknikkar - boka må jo kallast heilt unik på mange måtar, og har sikkert inspirert mange til å skrive i nye banar. Dei sidene som i mindre grad appelerte til meg, skal eg ikkje kommentere i denne omgang. Noko av det beste var slutten, der dei to historiene flaut saman og greip inn i einannan. Eg har også bestilt boka på russisk for å sjå etter ein del uttrykk i original, men tida strekk ikkje til for å lese henne på ny på Bulgakovs eige språk. Eg trur så absolutt at eg vil ta fram att boka om nokre år og prøve å forstå litt meir, ikkje minst på bakgrunn av dei mange engasjerte innlegga her i diskusjonstråden!

Kanskje er dette ei form for pars pro toto? Men ikkje i den vanlege bruken ...