Bokelskere.no

Nei, denne synes jeg skuffet. Begynnelsen var lovende, slutten ikke så verst, men i lange perioder fant jeg den rett og slett usigelig kjedelig. Har en mistanke om at Hustvedt prøver å gape over så mye at romanene spriker i alle retninger, og at det er det som ødelegger. Så selv om hun glimter til med strålende karakteristikker og virkelige gullkorn her og der, synes jeg ikke det holder.

Jeg er så enig i det du skriver. Etter å ha lest alle de gode anmeldelsene, gledet jeg meg til denne for jeg liker bøker som utfordrer meg litt, men jeg ble veldig skuffet. Boka ble altfor akademisk og komplisert og jeg følte det nesten som om jeg satt og leste pensum.

En veldig effektiv bok på sin måte: En halv side, så sovner jeg. På bussen til jobb i dag duppet jeg av tre ganger over denne boka. Og det er en kort tur. Dette ble for intellektuelt, for mange fotnoter som ikke interesserer meg. Jeg synes ikke Harriet er interessant. Ideen med å belyse en person fra mange perspektiver er uendelig mye bedre løst i Innsirkling.

Ja veldig synd. Som jeg skrev i det første innlegget mitt, glimter hun til med strålende karakteristikker og virkelige gullkorn her og der. Jeg synes det er mange gode anslag i denne romanen, men så blir det liksom med det …

Vi diskuterte boka i bok&vin-gruppa mi denne uken. Alle de andre i gruppa likte boka veldig godt. Hadde en flott diskusjon med spennende analyser, og boka hevet seg flere hakk i løpet av kvelden, også for min del.

I boka stiller Harry ut kunsten sin under navnet til tre ulike mannlige kunstnere. Spesielt interessant var diskusjonen rundt hva dette gjør med Harry - og de mannlige kunstnerne.

For all del – Denne flammende verden er ingen dårlig bok. Det er mulig noe av min skuffelse bunner i at jeg hadde for store forventninger til romanen etter å ha lest de strålende anmeldelsene. Konseptet er absolutt spennende, men som nevnt synes jeg dessverre at Hustvedt ikke får det helt til, at hun ikke klarer å gjøre det interessant nok. Hun klarte i hvert fall ikke å holde på min interesse gjennom hele boka., for jeg opplevde lange partier som sprikende og nesten famlende.

Hm... Er nysgjerrig på denne, men litt mindre etter å ha lest det du skriver. Hittil ser det jo ut som om vi har hatt en del felles litterære interesser også (du anbefalte nylig Stoner som jeg har har lest og har som favoritt). Jeg har lest det meste av det Hustvedt ha utgitt og må si at min interesse for det hun skriver er variabel. Jeg har før hatt intrykk av at hun, som du her sier, prøver å gape over litt for mye. Dessuten har jeg også opplevd at det har vært kjedelig (Lily Dahl, The Summer Without Men og, delvis, The History of my Nerves). Novellesamlingen THe Blindfold er bra, synes jeg. Og What I Loved hadde sine øyeblikk. Hustvedt er en svært kunnskapsrik forfatter og anerkjent intellektuell person. Men kan det bli i overkant intellektualiserende og nitidig av og til, tro? For "flinkt"?

Virker som vi har lignende erfaringer når det gjelder Hustvedt :-)
Og ja, jeg er helt enig i det du skriver - eller spør om - at det kan bli i overkant intellektualiserende og nitid av og til. For "flinkt".
Jeg vil jo nødig skremme noen fra en leseropplevelse, men som sagt ble jeg skuffet - tross alle de gode anmeldelsene.

Jeg fristes mer av Stoner enn den nye boka til Siri Hustvedt. Jeg har bare lest "Sommeren uten menn" og "Når du ser meg". Sistnevnte likte jeg, mens "Sommeren uten menn" var direkte skuffende. "Det jeg elsket" står ulest i hylla.

Lastet ned et utdrag fra Stoner, og likte det jeg leste, det spørs om ikke han havner på iPaden min i løpet av helgen.

Det jeg elsket bør ikke stå ulest, synes jeg. Det er mye kunstsnakk i begynnelsen, men så blir den bedre og bedre og bedre.

Hørte den ferdig på lydbok morges. Den er blitt en favorittbok som skal leses igjen! Oppleseren var dessuten flink. Lykke til! Håper du skriver noe om den etterhvert.

Riktig god fornøyelse med Stoner, i så fall :-)