Bokelskere.no

Avbrøt denne på grunn av jeg ikke likte tegnestilen,men må prøve på nytt en dag.

Hvordan gikk lesingen denne gangen?

Watchmen ER en klassiker, og sånn jeg ser den så var den med på å bane vei for voksne tegneserier fra USA. Så kom hele "tegneserierushet", og alle som noensinne hadde tegnet eller skrevet for et bladforlag skulle starte sitt eget, og kvaliteten gikk rett til .

Men Watchmen-serien holder stand selv idag. Og filmen var fullstendig skivebom.

Har ikke kommet så langt enda. Har heller ikke sett filmen.

Selv om filmen er absolutt brukbar, er det desverre (som filmatiseringer jo ofte er) en fordumming av romanen. Filmen underholdt meg, og vel så det, men det er mye den ikke viser, som blir vist i romanen. Nå er det riktignok vanskelig å få med seg veldig mye av det som er i romanen (utdrag fra biografier, tegneserier i tegneserien, etc). Likevel - en solid film fra en fantastisk solid roman. Men hvorfor de endret slutten kan jeg ikke fatte og begripe, for slutten i romanen er mye bedre. I mitt syn, såklart :)

Jeg synes egentlig det verste med filmen var at alle heltene var så "supre". I tegneserien var det bare Dr. Manhattan som hadde "superkrefter", filmen ble ødelagt av at man lot "alle" være supre.

Typiske eksempler: blekkflekkmannen klatrer opp husveggen. I tegneserien klatrer han, i filmen bruker han klatresystemet til å bli trukket opp.

Arrestasjonen av blekkflekkmannen: I tegneserien sloss han mot etpar politifolk og blir tatt, i filmen sloss han mot omtrent alt som er av politi før de tar ham.

Nite Owls "fly": I tegneserien klatrer de ned av det, i filmen hopper de ned som de superheltene de er.

Filmen er en film om superhelter.

Tegneserien var en film om vanlige mennesker med masker. Og, selvfølgelig, mye bedre enn filmen.

Det aller verste tror jeg er at mye av usikkerheten karakterene viser i romanen er fullstendig fraværende i filmen. Ikke på langt nær like psykologisk, og sannelig ikke like satirisk :( (Watchmen tok forøvrig nærmest livet av superheltsjangeren når den kom ut. Romanen altså. En av mine absolutte favoritter!)

Jeg begynte også å lese den en gang, men avbrøt. Men så fikk jeg ånden over meg og begynte på nytt. Og da satt den! Leste den fra perm til perm i løpet av en fridag. Fabelaktig leseropplevelse!

Skjønner ikke heeelt greie med å ikke like tegnestilen, men så klart, det er helt subjektivt. Det er akkurat denne jeg stilen jeg forbinder med klassisk amerikansk tegneserieindustri, uten at det er noe jeg kan noe som helst om. Det sier kanskje mer om hvor stor betydning denne har fått for ettertiden? Uansett, les den, den er utrolig underholdende!

Filmen kan også sees, selv om den er veldig mye dårligere...og litt vanskelig å følge med på hvis man ikke har lest tegneserien. Hele opplevelsen blir best om man leser først, ihvertfall!

Du har helt rett i at det er en klassisk strek i dette verket. Det er tilogmed et poeng i seg selv, alle referansene til "tegneserienes gullalder" tatt i betraktning.

Jeg har flere ganger hørt folk har hatt problemer med fargeleggingen, ikke tegningene, men samtlige har elsket boka etter å ha gitt den en sjanse til.

Leser helst først. Leser ikke graphic novels eller andre tegnede bøker uten at jeg liker tegnestilen.

Åh... ah, ooooh... ååhå!

det..d..d..

Nei, jeg tror jeg blir nødt til å holde kjeft. Du BØR prøve den på nytt, sier jeg bare.

ut med det - det er bedre^^

Et godt tips - Les den på engelsk !

Bortsett fra det, er dette tegneserieromanen som revolusjonerte mediet på 80-tallet. Intet mindre.

Nei, vet du hva...

Det er greit at den gjorde tegneserier interessant for et noe bredere publikum, men revolusjonerende kan det da ikke kalles.
Uten at det gjør serien noe mindre spennende for det.

Tja, jeg er langt på vei med på den påstanden jeg. Om den ikke revolusjonerte mediet, så burde den kanskje ha gjort det. Den utgjør ihvertfall et vannskille. Alan Moore dekonstruerer superhelt genren, og viser samtidig at den kan brukes til å ta for seg "voksne" og infløkte temaer.

Grunnen til at serien Watchmen er så spesiell er flere ting. For det første så foretok Alan Moore som Morten sier en dekonstruksjon av hele superhelt-mytologien, som frem til da med god grunn kunne kalles selvhøytidelig og pompøs. Årsak nummer to var at man brakte inn virkeligheten inn en stadig sterkere grad, tenk kald krig og åtti-tallet, slik at superheltene fikk kjøtt og blod, det var ikke en fantasi-virkelighet, en eskapisme. Ved at superheltene fikk kjøtt og blod, ble de også revet ned fra sin uoppnåelige pidestall, og fikk menneskelige mangler (alkoholmisbruk, avvikende sexvaner, fascistiske holdninger etc)

Denne boka gjorde faktisk ikke tegnerier interessant for ett "bredere" publikum, men gjorde at mediet foretok ett kvantesprang i sin tilnærming til andre medier.

What he said!