Bokelskere.no

Jeg har valgt å følge forfatterens oppfordring: «Følg meg, leser!» og er godt i gang med del 2 - Margaritas historie. Men etter en ufrivillig pause, måtte jeg innom kapittel 11 og 13 på nytt. I disse kapitlene møter vi for første gang den underlige pasienten som besøker Ivan Nikolajevitsj en måneskinnsnatt på hospitalet. Ivan og gjesten får tillit til hverandre og forteller hverandre sine historier. Gjesten, som senere kaller seg mester, forvirret meg til å begynne med; han fremstår med visse likhetstrekk med Woland. Gjesten, som Woland, sier han er historiker, han snakker flere språk flytende og har noe udefinerbart, mytisk ved seg – og han er, som Woland, ekstremt opptatt av Pontus Pilatus.
Er Pontus Pilatus én nøkkel til å forstå denne boken?

I del 2 møter vi Margarita, sørgende over sin elskede og forsvunnete Mester – «Akk ja, jeg skulle gjerne pantsette sjelen min til djevelen, bare jeg kunne få vite om han er i live eller ei …», sukker hun. Og dermed er vi i gang igjen! I denne boken blir nemlig alle tatt fullstendig på ordet.

Jeg lar det bli med dette, siden jeg er usikker på hvor mange, og hvem, vi er som leser del 2 av Mesteren og Margarita nå. Jeg ser at noen har avbrutt den, og noen venter med del 2 til etter påske. Synd at boken ikke falt i smak, men felleslesing er en frivillig sak, og boken er spesiell.

Fant ut at det var kjedelig med påskepause fra boken så jeg begynner på del 2 nå i kveld. Det føltes litt rart å legge vekk boken når jeg var halvveis i den. Spesielt når det er en bok med så mange hendelser og for ikke å snakke om så mange navn som man må holde rede på.
Gleder meg til å møte Margarita.