Hvorfor skal det koste 350-400kr for en ny norsk bok. De samme bøkene koster 150kr når oversettelsene slippes i Danmark og Sverige.
Jeg er ikke blant dem som trenger å ha en bok jeg har lest stående i en hylle. Om jeg skal lese en bok, låner jeg den gjerne på biblioteket. Best liker jeg å høre bøker jeg kan laste opp på mobiltelefonen min.
Jeg abonnerer på lydbøker på Audible og kan der betale $14.95 (ca 90kr) og plukke en hvilken som helst bok fra deres butikk. Skulle gjerne hatt en slik løsning i Norge. Tjenesten Ordflyt har startet en lignende tjeneste, men det er ikke mulig å abonnere enda. Der må man kjøpe prisen til vanlig norsk blodpris.
Det norske markedet er mindre enn andre markeder, men jeg synes forlagene flår oss.
Viser 39 svar.
Norske bøker er grusomt dyre. Det er en grunn til at jeg i hovedsak leser bøker på engelsk, eventuelt kjøper norske bøker på salg.
Helt enig! De aller fleste norske bøkene jeg leser er enten lånt på biblioteket, kjøpt på salg eller brukt, kom nylig over Sonja Holtermans Presteskapet til salgs på Notabene for kr 59 og slo da til siden den har stått på øskelista mi siden den kom ut for 2 år siden.
For et års tid siden fant jeg en bok på salg på CDON og der skulle de ha kr 149 + porto på salg! Siden orginalutgivelsen var på engelsk gikk jeg på eBay og fant den som ny med porto for kr 50.
Kjøper det meste på eBay, AdLibris og har nylig begynt å handle på Abe Books (3 bøker så langt) siden jeg har funnet bøker billigere enn på eBay der, AdLibris er også av og til billigere.
Leser på norsk, svensk, dansk og engelsk. Jeg har et par lydbøker i samlingen min, men mener alle er hørespill, foretrekker selv en fysisk bok, men leser en god del fanfiction på nettet også.
Tips:
http://www.betterworldbooks.com
Fri shipping til hele verden. Billige, brukte bøker som går til en god sak :-)
Kjenner til dem, de er en av selgerne på Abebooks, 2 av bøkene jeg kjøpte der kom fra dem.
Det som er så bra med http://www.betterworldbooks.com er jo at du gir/betaler penger til en god sak samtidig som du får en bok for en billig penge og fri frakt! :-) Prisene varierer riktignok, men jeg har gjort en rekke nærmest utrolige kupp på prisbelønte, anerkjente forfattere der de siste årene og har veldig god erfaring med selskapet.
Noen bøker er også oppe i 450 kr, og 499, altså 500.
Jeg selger bøker og jobber i Ark bokhandel og synes prisene skyhøye.. At det faktisk går rundt, er jo utrolig. Glad jeg får de litt billigere av å jobbe med det, så mye bøker som jeg leser, but still... way off....
Jeg liker best å "lese" lydbøker. Jeg liker godt å lese norske / svenske forfattere. Men ender ofte med en amerikansk eller engelsk forfatter fordi det er mye rimeligere å kjøpe. Heldigvis er det også mye jeg ikke har vært gjennom på biblioteket, men det er ofte lang ventetid på nyere bøker.
Nå har jeg lyst til å lese Sønnen (Jo Nesbø) og sitter med er dilemma... skal jeg
- vente 2 år til den blir ledig på biblioteket
- kjøpe den til 262 kr på bokkilden (som faktisk er veldig bra pris til å være norsk)
- kjøpe den engelske oversettelsen til $29.68 (177 kr) på Audible.
Det er vel bare de to øverste som er aktuelle. Blir meningsløst å lese en norsk forfatter på et annet språk.
Bøker som "Sønnen" er vel ikke noe problem, du har sikkert masse venner og kjente som kjøper den :) Det går an å låne av folk man kjenner også - eller vi leverer bøkene videre til hverandre, mange med fulle bokhyller og lite plass...
Å ikke bare det, men den er allerede i pocket (var vel kanse aldri i hard pack) på engelsk. Jeg blir frustrert jeg,.
Bokkilden hadde en veldig bra pris ja. faktisk 100 kr mindre. :)
Ja, og så tenker jeg at, hadde det enda vært ordentlig kvalitet på innbinding og papir, så hadde prisen stått mer i forhold til innholdet.
Nå fant jeg et enda mer grelt eksempel på det du skriver enn det jeg tidligere nevnte: Den nye romanen til Donna Tartt, The Goldfinch, utgis snart på norsk til 399 kr. På svensk utgis den også snart og der å få tak i til ca 65 kroner!!! Da snakker vi om vanvittig prisforskjell på nyutgitt og oversatt bok.... Hvordan er det mulig?
Enig. Jeg fant Jo Nesbø's Politi til ca 107 kroner i finsk nettbokhandel (papirbok)... og Finland har omtrent så mange innbyggere som Norge... Altså ca samme marked... Da kan man lure på om vi har blitt grundig lurt mange år, ja.
Audible er forresten genialt! Jeg foretrekker den britiske audible (audible.co.uk), men abonnerer også på den franske og den tyske audible.
Helt enig, og den unnskyldningen om at nordmenn tjener så mye mer enn svensker og dansker har gått ut på dato. På den svenske adlibris koster e-boka til Jo Nesbø "Polis" 160 svenske kroner. Det norske adlibris har ikke e-bøker, men på digitalbok.no koster Nesbøs "Politi" kr 299,- Den svenske prisen inneholder også oversettelseskostnader. Så det går trygt an å si at det er dobbelt så dyrt. Lønnsforskjellene ligger ikke på det nivået.
Hvis man sammenligner kjøpekraft, er faktisk nordmenn de fattigste i hele Skandinavia. Vi har høyere lønn enn svensker og dansker, men prisene våre er enda høyere og resulterer i at vi jevnt over har råd til mindre enn våre naboer. Jeg er lei av å høre at det er greit at prisene er høye siden lønnen er høy. Det holder ikke vann.
"Minst rike", heller enn "de fattigste", kanskje? Og selv har jeg ikke sett en rangering av land etter kjøpekraftsparitet hvor Norge ligger lavere plassert enn Sverige og Danmark. At nettopp bøker som vare muligens er dyrere for oss enn for svensker og dansker er en annen sak; det har i tilfelle mer med konkret politikk å gjøre enn vår nasjonaløkonomiske situasjon. Skal dog ikke krangle altfor mye med de som mener at dette er dårlig politikk. Samtidig blir elektronikk billigere og billigere, men men, hvis jeg hadde fått viljen min, med "dannelse" som det endelige mål for all politikk, så hadde vi antagelig fått råd til enda færre bøker.
Jeg ble for øvrig nysgjerrig på hva du mener med "dannelse" som mål for politikk. Hvis det er det jeg tenker på som "dannelse", burde vel bøker være billigere og mer tilgjengelig for folket, så nå lurer jeg veldig på hva du tenker på!
Poenget mitt var ganske enkelt at min regjering, ved å ha dannelse som overordnet mål, ville kunne skjøvet til side realpolitiske hensyn og at dette ville hatt en negativ innvirkning på vårt BNP og dermed på den enkeltes mulighet til å kunne kjøpe seg bøker. Det var ikke særlig gjennomtenkt eller seriøst ment, hehe.
"Minst rik" og "fattigst" betyr det samme, det er bare snakk om ulike konnotasjoner. Vi kan kalle det hva vi vil. Selvfølgelig er ikke nordmenn direkte fattige.
Her har du en rangering hvor Norge er lavere plassert enn Sverige og Danmark, og også mange andre land. Her kan man også sammenligne levekostnader og gjennomsnittsinntekt i ulike byer og land. Jeg fastholder at ting er kunstig dyrt i Norge. Jeg hadde sikkert ikke vært så misfornøyd med dette dersom jeg selv hadde hatt høyere kjøpekraft, så jeg er riktignok ikke nøytral i denne diskusjonen. De høye prisene på spesielt mat og bolig i Norge er noe jeg er ganske opptatt av...
Noe flåsete mente jeg bare å poengtere nettopp det at ordet "fattig" vekker konnotasjoner som knapt beskriver noen livssituasjon i Norge. Kanskje vi bør bruke begreper der de er mest presise og beskrivende. Absolutt fattigdom, uansett hvilket internasjonalt mål på fattigdom man legger til grunn, har vi ikke. Jeg skjønner jo hvor du kommer fra, særlig i noen faser av livet er det ting som vil oppleves som, og som er, kunstig dyrt i Norge. Er du student, kanskje? Det er jo en luksus i seg selv, sett med internasjonale øyne. Hvordan er situasjonen for studenter i andre land? Jeg tror de hadde fått sjokk, de fleste av dem, hadde de sett hva norske studenter kan ta seg råd til.
Matprisene i Norge er ikke høye. Vi brukte en fjerdedel av inntekten vår på mat på 70-tallet. Nå bruker vi 10-15%. De fleste steder i verden bruker man mer av sin inntekt på mat enn vi gjorde på 70-tallet.
Norge er også temmelig unikt i verdenssammenheng hva dette med bolig angår. Da tenker jeg på det å eie bolig. Inget annet sted i verden eier vel så mange sin egen bolig som i Norge. Sunnhets- eller sykdomstegn, avhengig av hvordan man ser på det. Men det er jo fastslått av et utall eksperter at ja, boligprisene i Norge er kunstig høye. Samtidig: hvordan kan de være det? Markedet bestemmer (det samme gjelder leieprisene i Norge, som jo også er høye i sentrale strøk, skal ikke bestride det). Er man misfornøyd med dette så får man vekke til live igjen fordums politikk og klassekamp (comebacket kommer før eller siden og jeg skal hilse det velkommen).
Rangeringer er og blir problematiske. Uansett hvilken man tar i bruk er det et vell av faktorer som er bestemmende for graden av velstand og som ikke tas med i beregningen, ofte fordi de er umulige å måle matematisk. I Norge scorer vi nok høyt på veldig mange velstandsfaktorer som ikke enkelt kan måles, og alt jeg ønsker er å tilby et perspektiv, ikke å bagatellisere hvordan du opplever prisnivået her til lands.
Jeg er ikke student, jeg er for tiden sponset av NAV pga sykdom. Jeg vet at muligheten til i det hele tatt å være sykemeldt er en luksus, men jeg bor i hovedstaden (noe jeg anser som nødvendig mtp familie, venner og helsetilbud som befinner seg her) og her spiser husleia mye av inntekten. Jeg er flink til å handle på tilbud, vil jeg si, men skulle jeg kjøpt mat til full pris hele tida ville det blitt vanskeligere. Derfor reagerer jeg på hvor høye de vanlige matprisene er. Heldigvis er det mange gode tilbud på nesten alle varegrupper, og konkurranse mellom butikkene i mitt nærområde presser prisene ytterligere ned (de har ofte lavere tilbudspriser enn kjeden har på nasjonalt nivå). Jeg er altså veldig takknemlig for at jeg har det jeg har, gitt min helsesituasjon. Dessuten, de fleste med gjennomsnittlig inntekt fra en jobb som krever en eller annen utdanning har definitivt råd til maten og vel så det, og jeg har sett statistikken du nevner mange ganger tidligere. Likevel synes prisene for meg å øke i en rasende fart. I 2012 kostet et brød jeg pleide å kjøpe hos Rema 19 kr, nå i 2014 koster det 25 kr. Kyllingkjøttdeig økte fra 17 kr for 400g i 2013 (et skikkelig knallkjøp!) til 26,50 kr i 2014. Fortsatt billigere enn vanlig kjøttdeig, men økningen er ganske stor!
Jeg vet ikke hvor stor kamp det er om boligene blant kjøpere, men på leiemarkedet i byene vil jeg si at vi snakker om markedssvikt. Det er for få boliger og for rask befolkningsvekst (av leietagere). Det er ikke markedet som bestemmer leieprisene, men utleierne alene, kan det se ut som. Folk må jo ha tak over hodet, spesielt hvis de allerede er bundet til byen pga jobb eller studier. Da må de bare si ja til å bo dyrt. Jeg har vært på mange titalls visninger i Oslo, og ofte kommer det 20-30 personer, og flere ganger har utleier ringt og sagt "Den og den tilbød meg 2000 kr ekstra, kan dere by over er leiligheten deres!". Folk sloss med nebb og klør om kvadratmeterne.
Siden mange unge flytter ofte, kan utleierne dessuten sette opp prisen med flere tusen hver gang de skal ha nye leieboere. Leiligheten jeg bodde i sist kostet 12 000 i mnd for ett soverom + "sovekott" før vi flyttet inn (tre personer), 15 000 da vi bodde der, og 16 000 året etter da vi flyttet ut og det kom nye beboere. Fra 2012 til 2013 hadde altså prisen økt med 4000 kr. I et fungerende marked skulle leietagerne kunne si "Nei, dette er for dyrt" og utleier skulle blitt presset til å sette ned prisen litt for å få leid ut. Det tror jeg aldri kunne skjedd her i Oslo, og jeg er derfor for en eller annen form for regulering av leiepriser.
Jeg er enig i at en rangering ikke sier alt, altså. Det er vel mest interessant. Jeg er interessert i forskjeller mellom land og ser ofte på ulike rangeringer og lister, samt leser om forskjeller i kultur og levesett. Norge scorer i alle fall kjempehøyt på muligheter, for her kan man faktisk bli nesten hva man vil, hvis man gidder. Jeg vet at jeg ikke trenger å være fattig (i norsk forstand) for alltid, for etter hvert kan jeg få en gratis utdannelse. Det er jo nokså unikt i verdenssammenheng.
Godt svar. Problemet med generalisering er at man ikke fanger opp det individuelle og partikulære, slik som din nåværende situasjon. At prisstigningen på kyllingkjøttdeig har rast fra inflasjonsmålet er kanskje ikke noe som plager nordmenn flest, men det er av langt større betydning for de som ikke berøres nevneverdig av en prisnedgang på luksusprodukter (jeg hører selv til de som bryr meg mer om kyllingkjøttdeig- enn iPhone-priser). Kanskje er dette symptomatisk for en (skummel) utvikling mange har spådd vil ende i et middelklassens død-scenario (der brorparten har kommet seg høyere, mens en liten, ikke-hensyntatt minoritet relativt sett blir svakere og svakere).
Du lærte meg også nytt om leiemarkedet i byen. Måtte finne ut litt mer, merket jeg, og fant blant annet denne artikkelen som gjorde meg oppmerksom på forskjeller mellom de nordiske landene som jeg ikke var klar over: http://www.nrk.no/viten/privatisert-leiemarked-er-dyrere-1.11215303
Fotnote, litt relatert til første del av dette innlegget: Jeg leste akkurat her om dagen at World Economic Forum regner stadig økende inntektsforskjeller som den største trusselen mot verdensfred. Verdens 85 rikeste individer sitter nå på like mye penger som den fattigste halvparten av verdens befolkning, altså rundt 3,5 milliarder mennesker. Sykt.
Jeg har ikke hørt om middelklassens død-scenariet, men det virker dessverre ikke helt usannsynlig.
Dette var en interessant artikkel. Jeg hadde hørt fra en svenske at dette med at all utleie var privat var fremmed for ham, men jeg visste ikke så mye mer enn det. Særlig i København virker situasjonen som en utopi for meg. Tenk at man kan klage til en instans hvis husleien er uforholdsmessig høy! Problemene som det norske markedet liksom mangler synes for meg å være pirk for å unngå å innrømme at våre naboland rett og slett har løst dette bedre enn oss. Det de nevner om at vanskeligstilte kan bli valgt bort på leiemarkedet i København er ikke akkurat noe stort problem i forhold til her (de sier jo også at vanskeligstilte bor i offentlige boliger uten problem). Her er det jo så mange å velge mellom for utleiere at de aldri trenger å velge en innvandrer, en NAV-klient, alenemor eller en kjæledyreier. Selv skrev jeg en "ønskes leid"-annonse på Finn, siden jeg visste at det ikke var noe vits i å komme på visning når man går på NAV. De spør etter jobb eller "seriøse studier" med en gang, og smilene stivner når jeg svarer. Han som ringte oss om den leiligheten vi nå bor i leier visst gjerne ut til dem som har litt vanskelig for det på leiemarkedet. De andre leieboerne kunne vel også sies ikke å være blant de mest attraktive som leieboere (trygdet, ikke norsk etc.), og alle sammen var for øvrig også veldig hjelpsomme, hyggelige og ordentlige folk. Aldri hatt så bra naboer, jeg!
Det er jo ingen hemmelighet at velstand fører til fred, men da må velstanden være jevnt fordelt, ja. De fredelige forholdene her i Skandinavia er vel blant annet takket være de relativt små forskjellene vi lenge har hatt. Jeg leste også om at tilliten er høy i våre land grunnet dette, og at i land med store og tydelige sosiale forskjeller var tilliten mellom innbyggerne lav.
Norge er et dyrt land, og et lite land, og derfor kosdter det mye siden vi også skal gi oversetterne en bra timelønn. Hadde vi hatt 10 x så mange innbyggere, kunne nok prisene ha vært mye lavere...
Forfattere får ca. 15% (noen ganger 20%) av prisen.
Jeg synes det er lite, og jeg synes det er viktigere enn hvilken lønn en oversetter får.
Resten går altså til forlag og bokhandler. For hva? Reklame selvfølgelig, men dette er stort sett forbeholdt de som allerede selger godt. Kanskje noe språkvasking, og ??
Synes det også sier mye at superkapitalisten Trygve Hegnar prøvde å komme inn i bokbransjen (men ble sperret ute pga. spesielle stemmeregler for aksjene).
PS. Bokbransjen sliter idag (etter mange veldig gode år), men det er bl.a. fordi de nekter å innse at det er noe som heter ebok.
Det du beskriver her er vel helt likt i andre land... Likevel er bøkene der svært mye rimeligere å kjøpe (f. eks. Finland, med ca like mange innbyggere som Norge, og Sverige som har blitt nevnt tråden)......
Forfattere kan sikkert til en viss grad forhandle prosenter(i alle fall de som selger godt), men i en normalkontrakt er det vanlig med 15-20% royalty. De bøkene jeg har gitt ut, har gitt meg 15% royalty. Da er det andre steder mesteparten av kaken forsvinner.
Jeg vet ikke hvem dine kilder er, og forstår heller ikke helt hvor du vil. Jeg har utgitt en lang rekke lærebøker og fått kjempet meg til en royalty på 15 % (utgangspunktet var 13 %), det samme som Carl Christian Laugen har fått. 13 - 15 % er vanlig royalty og i tråd med normalkontrakten mellom forleggerforeningen og faglitterær forfatterforening.
Bokhandlerne tar 40 % av salgssummen. I og med at de store bokhandelkjedene i hovedsak eies av forlagshusene, sier det seg vel selv hvor fortjenesten går. Det er ikke synd på forlagsbransjen!
I denne bransjen er det forfatterne og oversetterne som kommer dårligst ut økonomisk. Med mindre man heter Jo Nesbø eller tilsvarende da. Bestselgende forfattere kan klart forhandle seg frem til en langt høyere royalty flertallet av forfatterne. Men vi ønsker vel et bredere repertoar enn som så ...
Min kilde (forfatter) sier som sagt 15-20%.
Mange gir som du sier ut bøkene sine på eget forlag, så hva er da grunnen til at det må være så mange ansatte (som du skriver) i de store forlagene som skal ha lønn?
Eksempelvis tjener Gert Nygårdshaug bedre på den eboka han selger til 100kr på sin nettside, enn det han selger via forlag.
Jeg antar da at den boka han selger via nettsiden, ikke er tilrettelagt av forlaget (dvs. at de ikke har brukt tid på den versjonen).
Mye av grunnen til at mange forfattere velger store forlag er vel også at disse eier størsteparten av salgsleddet i dette landet. Noe jeg finner ganske spesiellt, særlig når dette er "statsstøttet".
Ser også at man mener at alle lønninger i Norge er høyere enn resten av Europa. Dette gjelder sikkert visse grupper, men det er også mange grupper som lønnes bedre i andre land enn her (så det ikke svart/ hvitt).
Steph: "Eksempelvis tjener Gert Nygårdshaug bedre på den eboka han selger til 100kr på sin nettside, enn det han selger via forlag. Jeg antar da at den boka han selger via nettsiden, ikke er tilrettelagt av forlaget (dvs. at de ikke har brukt tid på den versjonen)."
Den e-boka Gert Nygårdshaug selger på sin nettside ER faktisk den samme som Cappelen Damm selger i papirutgave - pluss noe "bonusmateriale". Han forhandlet seg fram til en avtale med forlaget der han fikk rettighetene til e-bok-salget av det ferdige produktet.
(I følge Nygårdshaug i dette intervjuet angret forlaget senere, og nektet ham å legge ut sin backliste på samme måte "om jeg ikke betalte forlaget et millionbeløp". Dette skal ha vært hovedgrunnen til at han skiftet forlag. Etter forlagsskiftet skal han nå ha framforhandlet en avtale der han får retten til personlig e-bok salg av sine framtidige bøker utgitt på det nye forlaget.)
I denne finske nettbokhandelen koster Jo Nesbø's Politi 12,90 euro (ca 107 kroner). Finland har vel omtrent så mange innbyggere som Norge...
Nå arbeider jo ikke oversettere for timelønn, og et høytlønnsyrke kan man neppe kalle det...
Vel... Sverige og Danmark har ikke så mange innbyggere tilsammen men allikevel er det mye rimeligere for meg å lese den svenske eller danske oversettelsen. Forlagene vet at det norske markedet er villige til å betale så mye for en ny bok. Derfor kan de ta den prisen. Jeg mener allikevel at prisnivået er unaturlig dyrt. Hadde jeg vært tålmodig ventet jeg heller med nye bøker til jeg kan kunne kjøpt dem til pocketpris eller på salg. Men jeg er vel som bokelskere flest at når nye bøker kommer har jeg ikke tid til å vente til den blir billig og kjøper heller dyrt.
....fordi du allerede har lest alle bøker som har kommet ut tidligere, så du er helt à jour? ;)
Tror jeg er neste à jour på Nesbø :-) Startet en gang i tiden med "Frelseren" :-S Da jeg forstod at jeg hadde havnet midt i en serie slukte jeg alle de andre Harry Hole bøkene og har vært avhengig etterpå. Har også lest Hodejegere, Karusellmusikk og Doktor Proktor bøkene (sammen med barna som unnskyldning)...
Sannsynligheten for at jeg klarer å vente lenge med siste Nesbø bok er nok svært liten :-)
Sist sett
