Bokelskere.no

Da er jeg ferdig med del 1 og begeistringen har kommet og gått flere ganger. Akkurat nå synes jeg det er, i mangel av et bedre ord, "too much" av alt. Og etter å ha sniklest et par kapitler i del 2, ser det ikke ut til å bli mindre av de sprø og absurde innfallene.

Jeg kan forstå behovet for å pakke inn budskap i forskjellige forkledninger, jeg kan forstå de sterke og til dels groteske overdrivelsene når de har en dypere mening, men jeg forstår ikke behovet for å bruke disse virkemidlene i tide og utide. Kanskje jeg skal ta meg en liten pause.

Bulgakov skal fortelle en historie - og den har vel også en dypere mening - og siden historien bør ha en handling / plot, kan det ofte virke som de samme virkemidlene brukes i tide og utide.

Er det ikke slik i de fleste romaner?

Pause ja? Jeg har også lest ferdig del 1 og har ikke tenkt å begynne på del 2 før etter påske.
I mellomtiden skal jeg lese Rosa av Knut Hamsun. Store kontraster til Mesteren og Margarita i alle fall.

Det er godt mulig det er slik i de fleste romaner, som regel tenker jeg ikke så mye over hvilke grep forfatteren bruker, hvis ikke jeg blir veldig begeistra eller veldig irritert. Denne sjangeren er jeg i utgangspunktet ikke så glad i, så da skal det ikke så mye til før det tipper over. Det overnaturlige er så ekstremt overdrevet etter min mening, mener å ha lest at del 2 er skrevet på en annerledes måte, men etter to kapitler ser det ikke sånn ut.