Det som skjer blir så absurd at det ene overgår det andre. Og at folk kjente seg igjen? Ja, i at folk forsvant, husproblemene, statens innblanding i det private….Tenker bare at et slikt liv gjør så mye et menneske at det renner litt over, at man blir litt gal og ikke helt klarer å skille ut virkeligheten fra det absurde. Det er mine tanker, men for all del, mannen er jo nærmest geni-erklært, så jeg tar nok feil.
Viser 1 svar.
Det er jo en roman, og det er jo ikke en realistisk roman som sådan. Og du har jo lov til å mene det du vil, så du tar ikke feil. :-)