Bokelskere.no

Nei, han mangla ikke fantasi. Vel ferdig med første del, sitter jeg igjen med en tanke om at han også var litt gal. Lurer på om ikke alt det absurde han skriver om kanskje også foregår i hans eget hode?

Husker jeg leste et sted at da romanen kom ut, ble den en sensasjon. Den var et pust av frihet, både kunstnerisk og åndelig frihet. Dessverre husker jeg ikke hvor jeg leste det, men jeg fant en artikkel der Viktor Pelevin sier noe lignende: «…it’s impossible to explain Bulgakov’s effect to those who didn’t live through Soviet times. The Master and Margarita didn’t even bother to be anti-Soviet, yet reading this book would make you free instantly. It didn’t liberate you from some particular old ideas, but rather from the hypnotism of the entire order of things» (http://www.nytimes.com/2013/05/26/books/review/bulgakovs-ghost.html?pagewanted=all&_r=0).

Så det er kanskje vanskelig for oss å forestille oss hvordan det var å leve i Sovjet, mens de som leste romanen, neppe ville tenkt at Bulgakov var gal, for de kjente seg igjen? Det var jo absurde tider – folk forsvant, man kunne bli angitt av hvem som helst, forfattere skulle skrive slik regimet ville osv. Når man leser romanen ,er det vel sånn at man enten er med på notene eller ikke (som for alle bøker) – men jeg forstår ikke hvorfor Bulgakov skulle være litt gal for å skrive det han gjør.

Det som skjer blir så absurd at det ene overgår det andre. Og at folk kjente seg igjen? Ja, i at folk forsvant, husproblemene, statens innblanding i det private….Tenker bare at et slikt liv gjør så mye et menneske at det renner litt over, at man blir litt gal og ikke helt klarer å skille ut virkeligheten fra det absurde. Det er mine tanker, men for all del, mannen er jo nærmest geni-erklært, så jeg tar nok feil.

Det er jo en roman, og det er jo ikke en realistisk roman som sådan. Og du har jo lov til å mene det du vil, så du tar ikke feil. :-)