Bokelskere.no

Jeg skal begynne på kapittel 11 og vet ikke hva jeg skal mene om denne boken. Har jeg forstått noe av den i det hele tatt? Også var det alle disse navnene da! Håper Gretemor har rett mht kapittel 12 og 13. En liten åpenbaring hadde gjort seg nå!

Ja hva skal en si om denne boka her?? Jeg trodde først jeg hadde en klar mening om hva dette var; en psykose, sett og fortalt gjennom Hjemløs sin opplevelse ved Patriark -dammene. Litt som i filmen "et vakkert sinn". Men så gjentar jo disse absurde hendelsene seg også for flere, da er psykoseteorien ikke lenger aktuell. Jeg leste videre og fullstendig uerfaren og blottet for kunnskap om russisk litteratur fikk jeg etterhvert en følelse av at Alice nå har falt ned i et russisk kaninhull!! Her kan alt skje. Det er spennende og underholdende men slitsomt å holde styr på alle navn og passasjer. Det nytter i alle fall ikke for meg å lese dette på senga!! Jeg må være årvåken for å få med meg alt. Jeg skjønner ut fra det dere skriver at boka antagelig har mange lag og kan forstås ut fra hvordan det russiske samfunnet var på den tiden. Det er jo en smart måte å si sin mening om samfunnet på til de innvidde/de som snakker samme språk. Andre kan jo se på denne boka som en underholdende roman og intet mer. Nei, jeg er litt forvirret og håper på et "lyspæreøyeblikk"! :)

Romanen kan også leses som en fantastisk eventyrfortelling skrevet av en fantasifull og fabulerende forfatter.
Jeg synes boka har stor underholdningsverdi. I tillegg kan den nok tolkes i forskjellige retninger, både politisk og historisk.

Der har du helt rett!! Og hadde jeg lest denne boka for meg selv, uten noen lesesirkel så hadde jeg nok lest boka på en helt annen måte og antakelig tenkt at det var en artig og underholdene bok!!

Håper også jeg får rett :) Som jeg skrev til Bjørg, når du har lest spesielt kapittel 12, klikk på linken kjell k oppgir. Du behøver ikke se hele episoden, men spol deg frem til scenene fra varietéteateret. Det veksles mellom de og scener fra den Psykiatriske klinikken hvor Ivan Hjemløs akkurat har truffet Mesteren.

Boka kan sikkert leses på mange plan, indre, mellommenneskelige, sosiokulturelle, politiske…Hadde problemer med å få helheten på plass, men begynner å få mer og mer sansen for den og den absurde dybden. Hele boka er jo helsprø og det russiske samfunn var jo også ganske sprøtt på den tiden. Mye uforklarlig skjedde i de dager. Synes språket er godt, lett og flytende. Boka er lettlest, det veier opp for tyngden i tolkningene. Så stå på Ingunn, ikke tenk så mye på at du skal forstå.

Helt enig.
Stor litteratur gir både underholdnig og (ny) erkjennelse. Og den kan gjerne provosere.

Noe av hensikten med felleslesinga er å lnspirere hverandre til å lese videre når det butter imot.

Jeg vet ikke om jeg blir provosert av denne boka og heller ikke om jeg får noen ny erkjennelse i livet. Til det har jeg kanskje levd for lenge. Men på ett vis underholder den meg, men mest av alt blir jeg litt oppgitt til tider. Noen ganger tenker jeg litt "keiserens nye klær", men jeg har forstått at det har jeg nok ikke lov til å tenke. Det er nok ikke helt stuerent. Er nå ferdig med del 1 og gleder meg faktisk til å begynne på del 2. Mest for å se om den er litt mindre "rotete".

"det har jeg nok ikke lov til å tenke".

Der fikk jeg en assosiasjon til 1984 (av George Orwell) og tankepolitiet.

Som regel er de tankene som ikke er stuerene de mest interessante, og kanskje de mest utfordrende.