Bokelskere.no

Kapittel 13:

Her møter vi vel én av tittelpersonene, mesteren, og trolig den andre også, hans elskede.

Det skulle ikke forundre meg om mesteren (forfatteren) er et slags selvportrett av romanens forfatter (Bulgakov).

Spekulasjoner (og gjerne debatt-tema) fra min side.

Jeg har lyst til å gjengi et brev fra Pavel Popov, Mikhail Bulgakovs mangeårige venn til hans enke Jelena Bulgakova. Brevet er datert 27.12.1940, 9 måneder etter Bulgakovs død. Pavel Popov var den første som skrev en biografi om Bulgakov, men brevet jeg referrerer til står i Marietta Tsudakovas/Chudakovas biografi fra 1988, norsk oversettelse 1990, s 13:

"Jeg lever stadig under inntrykkene av romanen. Jeg har lest første del ... Jeg hadde ikke engang ventet noe så glimrende og uensartet: Alt lever, alle ting er flettet inn i hverandre og alt er i bevegelse - linjene deler seg og samler seg igjen. Før dette hadde jeg bare kjent til enkelte deler, og følte ikke noen enhetlig komposisjon, men da jeg leste det nå ble jeg slått av hvor harmoniske delene var: Alt er tilpasset. Jeg følger alt sammen, som om det skulle være ekte realisme, selv om hovedelementene er fantastiske. En av de mest realistiske personene er en katt.

... Den andre delen er for meg den rene åpenbaring. Dette var helt ukjent for meg. Her er det nye personer og forhold. Margarita - det er jo Dem, og Misja har trukket inn seg selv også. (min utheving) Og jeg som trodde at mesteren og Margarita etter den nye tittelen henspeilte på Woland og hans venninne. Først ville jeg lese dette i en jafs, men nå har jeg besluttet å ta for meg andre del etter en pause. Jeg vil forberede meg på den, og tenke gjennom første del.

Jeg må si at selv om de flyktige småscenene er sekundære episoder, for å si det slik, er de fulle av en kunstnerisk tanke. For eksempel når Rjuskhin vender tilbake fra sykehuset; naturen og miljøet som beskriives fra et humpende lasteplan eller funderingene ved Pusjkin-monumentet - alt er uhyre uttrykksfullt ...

Men det finnes om De vil, en trist side. Det kan selvfølgelig ikke komme på tale å trykke dette. Romanens ideologi er forferdelig, det er helt sikkert. Mesterskapet er altfor stort, alt trenger enda klarere gjennom det, enkelte steder er ikke bare sløret trukket for - han har til og med satt prikk over "i" en. I så henseende kunne jeg sammenligne den med Dostojevskijs De besatte ...De besatte fengsler meg også med sin kunstneriske skjønnhet, men ideologien er ekstrem. Misja gjør det like krasst. Det går ikke an å beklage det. En forfatter skriver etter det han selv føler i sitt indre. Skulle en fjerne ideologien fra De besatte, så ville det ikke ha blitt så uttrykksfullt.

Det var nok feil av meg å først tro at Misja hadde begynt å skrive mer avslepent og likevektig, det stemte overhodet ikke! Sånn sett er det bedre jo mindre man vil vite om romanen. Et genialt mesterverk vil alltid forbli genialt, men nå kan ikke romanen aksepteres. Det må gå 50-100 år.

...Jeg kysser Deres hånd, og forblir deres
Pav. Popov, 27.12.1940."

Interessant. Veldig interessant.
Må nok lese videre for å forstå hva Popov sikter til.