Bokelskere.no

Jeg er ferdig med kapittel 14 og stadig blir vi kjent med nye mennesker i de utroligste situasjoner. Vet sannelig ikke om jeg er så veldig begeistret, det blir litt vel mye science fiction. Er klar over at det skjuler seg kritikk og spark til systemet i Sovjet på den tiden dette ble skrevet og at det var vågalt nok for forfatteren. Men det er noe med at det skal fenge leserne også da. Må si jeg sliter litt med å bli betatt av det jeg har lest til nå.
Andre eldre russiske forfattere skrev også om underlige mennesketyper og handlinger, men for min del så synes jeg ikke det overtok hele handlingene i bøkene. Jo, kanskje så gjør de det da men nok ikke på samme måten som her. Her er det kanskje mer systemkritikk enn i de eldre bøkene.
Men for al del, jeg er ikke kommet halvveis enda og jeg kan endre mening etter hvert.
Det hadde vært Interessant å høre fra dere andre om hva dere synes om boka til nå.

Jeg vet i grunnen ikke helt hva jeg skal si til det ennå. Når jeg sitter og leser, så glir det greit. Jeg ser satiren og tror jeg oppfatter en del spark mot systemet. Jeg synes også kapittel 8 hvor Ivan skal prøve å forklare at han ikke er gal, er ganske morsom. Litt morsomt er det også når det i kapittel 9 og 10 fleipes omkring Wolands skikkelse, som "...han er fanden så lunefull...", "...Fanden vet hvor han befinner seg...", "Hvor har han tatt inn, denne Woland, fanden ta ham." Men om dette vil holde på interessen helt til mål, er jeg usikker på. Det er ikke sånn at jeg akkurat lengter etter å ta fatt på neste leseøkt - det blir like gjerne til at jeg velger en annen bok i stedet. Så foreløpig ligger det nok ikke an til at denne blir noen favoritt. Uansett tenker jeg å lese del 1, så får vi se etter hvert om det fenger såpass at jeg leser resten også. Er ferdig med kap. 11, og jeg håper Gretemors kommentar om at det etterpå ble et positivt vendepunkt, også vil gjelde for meg :))

Det håper jeg også :) Når du har lest kapittel 12 og 13 anbefaler jeg deg å se på YouTube-klippet kjell k har lenket til. Selv om talen er uforståelig, så er forestillingen i Varietéteateret beskrivende og morsom.

Det lover jeg å gjøre! Det er faktisk en av de få scenene jeg husker fra jeg så TV-serien.

Ferdig med kapittel 8. Mange artig flipp. Minner meg i noen grad om Steppeulven til Hesse med sine surrealistiske innfall og Blikktrommen til Gunter Gras med sine. De to er blant mine store favoritter, men jeg kan ikke si Mesteren befinner seg der - i alle fall ikke enda. Selv om jeg får en god del ut av de forskjellige flippene til Bulgakov (uten dermed å slå fast at han har ment dem slik jeg oppfatter dem - men det betyr jo ingenting for lesegleden), så veit jeg ikke om han slår i den retningen jeg føler er riktig - enda. Mens jeg leser de to andre som angrep på konformiteten og nazismen, er det foreløpig mer usikkert hva Bulgakov er ute etter.

Hurra for Steppeulven.
Blikktrommen har jeg ikke lest.