Bokelskere.no

Det lille jeg har fått med meg av Pessoa har fått meg til å tenke at han er en åndssnobb som selvhøytidelig opphøyer sin egen intelligens, kanskje for å føle seg bedre selv. Hvorfor skulle det ene utelukke det andre, når hvilke bøker en leser handler om hva en syns en har bruk for?

Hvis boka gir deg det du søker, uavhengig av kategori, har den oppfylt sin funksjon. Hadde enda Pessoa snakket om intellekt og intellektuelle inspirasjoner og ikke sin egen intelligens, kunne jeg vært tilbøyelig til å være enig, i alle fall i noen grad. Jeg er også glad i utbyttet av sakprosa og leser det gjerne. Det setter i gang hjernevinningene, akkurat som du sier, men jeg ser på den nesten som en harddisk i drift, mens litteratur som appellerer til følelsene blir softwaren. Man får ingen "datamaskin" uten en av dem. Og man må selv være både programmerer og bruker... Sakprosa, hvis jeg skulle bruke bokstavelig talt en billedlig lignelse, å stille kontrasten i kikkerten, mens skjønnlitteraturen viser deg et fjernt landskap tilsatt farger...

En utmerket beskrivelse av forskjellen (og sammenhengen) mellom sakprosa og skjønnlitteratur!