Bokelskere.no

Apropos spørsmål om russiske navn lenger ned i tråden: Er det noen som har gjort seg noen tanker om navnet Ivan Hjemløs? I følge siden som Jostein Røyset delte, så var det ikke uvanlig at russiske forfattere tok slike tilnavn. Den mest kjente var Maxim Gorki, hvor Gorki betyr "bitter". "Ivan" er jo i mange tilfeller synonymt med "russer". Er Ivan kanskje bildet på den vanlige russer som er hjemløs - en person som det ikke er noen plass for i samfunnet han lever i?

Eg tenker også på bruken av tiltaleforma "borger" som gjeng att fleire gangar i forteljinga. Eg hadde inntrykk av at sovjet-borgarar omtalte einannan som "kameratar", og at "borger" antyder ei klassetilhøyrighiet som ikkje passar inn i det kommunistiske idealsamfunnet.

På nettstaden http://www.masterandmargarita.eu finn eg denne interessante forklaringa:
"Forms of address are significant in the Soviet Union. Soviets were addressed as comrade unless they were suspected of a crime, in which case they became citizen."

Tyder det at det nærmast er ei fornærmelse å tiltale nokon som "borgar"?

Det russiske ordet som Egeberg har sett om med "borger", er "гражданин", for eg har fått tak i originalutgåva, og det betyr "(stats)borgar", altså det same som på fransk er "citoyen" og engelsk "citizen", slik eg har vore inne på tidlegare. Altså ikkje noko "borgarskap" her. Gleder meg til å bla i "Мастер и Маргарита"!

Det virker som ordvalget "borger" eller "kamerat" har en viss betydning i alle fall. For eksempel i kapittel 10 hvor teaterets økonomisjef Varenucha sier dette da han blir overfalt:
Hva er det dere gjør kamera... fikk den fortumlede kontorsjefen hvisket frem, skjønte imidlertid straks at ordet "kamerater" absolutt ikke passet på banditter som overfalt folk på et offentlig toalett, og presset derfor frem et hest: - Borge... men innså at de ikke fortjente noen slik betegnelse heller, og fikk for tredje gang et fryktelig slag, uvisst av hvem av de to, så blodet fosset ut av nesen og ned på busserullen.
Men borger er kanskje ikke like sterkt som å kalle dem banditter, siden han heller ikke synes at ordet borger passer i denne situasjonen.

Eg har ein kjensle av at "borger"-tiltalen nyttast omlag som "min gode mann" på norsk, overfladisk sett ganske høfleg, men ofte nytta i ein lett nedsetjande tone.

Jeg har ikke oppfatta Bulgakovs bruk av ordet borger er noen fornærmelse, og oppfatter borger som en vanlig betegnelse innbyggerne i Sovjetunionen på tredvetallet brukte om hverandre. Klassesammensetninga var kraftig endra fra 1917 som følge av den sosialistiske produksjonsmåten. Borgerskapet som klasse var i stor grad likvidert i følge makthaverne. I omtalen av Sovjets nye forfatning som kom i 1936 og avløste forfatningen fra 1924, beskrives innbyggerne som medborgere.

"Valen til Sovjetunionens Högsta Sovjet, liksom til alla Sovjeter av de arbetandes deputerade, är almenne. Det innebär at alla medborgare i Sovjetunionen, hvilka fyllt 18 år, oberoende av ras og nationalitet, trosbekännelse, bildningsgrad, bofasthet, social herkomst, egendomsförhollande och tidigare verksamhet, äger rätt att deltaga i deputeradevalen och at bli valda, med undantag av sinnesjuka och personer som av domstol blivit fråndömda rösträtten.
Valen av deputerade er lika. Det innebär att varje medborgare har en röst och att alla medborgare deltager i valen på samma grunder."

Fra den svenske utgaven av SUKP(b)s historia, s 432.

Her i Document.no ligger dette avsnittet: I venstre­si­dens reto­rikk hadde og del­vis har ordet ”bor­ger” både over- og under­to­ner som til for­veks­ling lig­ner kon­no­ta­sjo­nene for­bun­det med det russisk-bolsjevikiske ordet ”burzjuj,” det kan­skje mest benyt­tede offent­lige skjells­or­det i Sov­jet­unio­nen for alt som hørte høyre­si­den og det bor­ger­lige, ikke-kommunistiske sam­fun­net til både innen- og uten­lands. I kari­ka­tur­teg­nin­gene ble ”burzju­jene,” altså bor­gerne, typisk frem­stilt som tykke, dress­kledde og sigar­rø­kende med grå­dige kjef­ter som slur­pet i seg pro­duk­tene av fat­tig­folks arbeid og strev; det var intet tve­ty­dig ved de bor­ger­lige mot­stan­derne i den offi­si­elle sov­je­tis­tiske reto­rik­ken. Slik inn­gikk ”burzju­jene” i den men­tale pro­pa­gan­daen man søkte inter­na­li­sert hos alle som ble opp­dradd under et venstre­ra­di­kalt peda­go­gisk regime; jeg antar noen kjen­ner igjen ste­reo­ty­pene også fra norsk skole og sosia­lis­tiske aviser, de lig­net til for­veks­ling kapi­ta­lis­tene i til­sva­rende teg­nin­ger i ”Klasse­kam­pen” den gang revo­lu­sjon ennå var avi­sens erklærte mål.

Ja, dette er borgar som i det franske bourgeois, "medlem i borgarskapet", dei som eig produksjonsmidla. Ordet har sjølvsagt språkleg og økonomiske samanheng med borgar, og Marx bruker borgar om medlemmene av borgarskapet. Kva Bulgakov bruker, har eg ikkje bfått undersøkt.

Fint med denne typen diskusjonar, for her er alltid ein eller ei som opnar nye vindauge til verda og litteraturen! Eg har oppfatta borgar som innbyggar av ein by (som jo har samanheng medborg). I SNL ser eg at ordet vart brukt i Tyskland om dei som ikkje høyrde til arbeidarklassa. Men kanskje ikkje berre der? Eg har sett ordet brukt i tiltale hos Victor Hugo (citoyen) (jf. «Aux armes, citoyens!» i den franske nasjonalsongen) (eg har ikkje sett filmen Citizen Kane, men her ser vi vel ordet brukt som ein innbyggar).
Eg meiner vidare å ha lese i Nordahl Griegs Nederlaget at rollefigurane (innbyggarar i Paris) tiltalar einannan med «borger» før etternamnet. Det som står hos Bulgakov, er sikkert noko liknande гражданский. Her kjenner vi att ordet for by, город, som ikkje er nok anna enn den russiske utgåva av det vi kallar gard (bynamnet «Novgorod» betyr jo «Nygard»). Ja, nå skriv eg meg bort! At forbrytarar i Sovjetunionen vart omtala som «borgarar», visste eg ikkje, men eg tur at dette kan ha vore i samsvar med internasjonal rettspraksis; "innbyggar" heiter vel гражданин (dvs. som citizen i Citizen Kane. Eg veit ikkje om ordet er brukt nedsettande hos Bulgakov; helst er det vel den gamle tiltaleordet som framleis er i bruk, ikkje slik at lovbrytarar (bortsett frå dei politiske) vart assosierte med det gamle styret Vi får sjå. Eg tek eitt kapittel i døgnet.

Takk for nettadressa! Men tida, da? Følgjer det med tid slik at ein får kost seg over kommentarane og kikka på originalutgåva parallelt?

Fint med denne typen diskusjonar, for her er alltid ein eller ei som opnar nye vindauge til verda og litteraturen!

Ja, ikke sant, jeg sitter og leser om Marx og Engels i Carl Grimbergs "Menneskenes liv og historie". Et undervurdert verk, etter min mening.

Har lagt inn Grimbergserien her, om du skulle ha interesse av å registrere dei i samlinga di.

Supert :)

Hadde stor glede av Grimberg i ungdomsåra! Serien la grunnlaget for solid kunnskap og interesse for historie. Eg las bøkene opp att og opp att. At eg seinare har interessert meg meir for grundigare og meir problematiserande verk, er så si sak, men Grimberg hadde og har eg glede av!

Eg ser nå at nettstaden som Jostein viste oss, ikkje inneheld heile romanen; det ville vel ha vore for mykje forlangt. Eg har skumma gjennom starten, og eg ser at fyrste gongen "borger" blir brukt, er (i mi utgåve) på s. 21;

De skulle vel aldri ha vært, borger, på en anstalt for sinnslidende?

Dersom Jostein, i motsetning til Odin og meg, har rett om bruken av "borger", passar jo dette godt, med tanke på måten Stalin behandla motstandarar på. Men uansett gir samtalen i det fyrste kapitlet eit godt bilde av korleis Bulgakov framstiller landet som djevelens paradis ...

Men eg skal nok få tak i ei utgåve på russisk ...

Det må vel være en ganske stor fornærmelse, som når vi omtaler noen som "skurk" eller "forbryter". Men i forbrytermiljøer er vel det en hedersbetegnelse.

Interessant spørsmål, men den fyrste reaksjonen min er at dette er å trekke namnebruken litt i lengste laget. Du har på den andre sida rett ibat russisk historie har ein del eksempel på denne typen namn, mest som pseudonym (Lenin, Gorkij, Stalin), og ikkje alle betyr noko (Lenin trur eg ikkje betyr noko, men Stalin har jo med stål å gjere og Gorkij er den bitre). Eg har ikkje romanen i original, så eg får ikkje sett kva ord forfattaren har brukt, men omsettaren har heilt sikkert sitt på det tørre). Vi får sjå kva som utviklar seg.

Tenkte bare jeg skulle nevne at noen mener Lenin tok dekknavnet sitt etter elva Lena. Fin symbolikk i tilfelle, det var jo der de fleste revolusjonære var deportert tidlig på 1900 tallet av Tsarens politi. Elva er svær og er en vei ut av Sibir.

Ja, eg var klar over dette, men poenget mitt her er at namnet Lenin, i motsetning til Stalin og Gorkij, ikkje betyr noko konkret (elvenamnet Lena skal visst bety "den lange elva"). Takk for inspirasjon til å leite!

Eg har ei kjensle av at der er mange gode poeng som flyg meg hus forbi fordi eg ikkje forstår kva navna til dei involverte tyder. Som eksempel, ca midt i kapittel 5 (på side 68 i mi utgåve) nevnast "de mest fremstående representanter for Massolits poesiseksjon, det vil si Bavianov, Blasfemskij, Sladkij, Sjpitsjkin og Adelfina Budziak"

Eg har vondt for å tru at Bavianov og Blasfemskij er anna enn morosame og lett nedsetjande navn som forfattaren har dikta opp. Men dei andre då, er dei også morosame og netsetjande? Nett no er det dumt å ikkje kunne russisk.

Sladkij (Сладкий) er vel "søt", men dei andre to tek eg ikkje her og nå. Og ordbøkene er pakka ned for tida, så eg lyt visst finne dei fram att.