Ingenting i livet mitt som burde vært noen årsak. Jeg har jo absolutt alt jeg trenger. Men jeg synker allikevel ned og noen dager er værre enn andre. Det værste er at jeg ikke har tiltak en gang til å gå ut når sola har kommet
Viser 1 svar.
Ikke alt har en årsak, tenker jeg, og for å gi livet kontraster, så er det kanskje greit å ta en tur ned i kjelleren av og til. Utfordringen, slik jeg ser den, er å akseptere det og ikke slå seg selv i hodet, og tvinge seg til å føle og tenke annerledes mens det står på. "Accept is the key to serenity" er ett av mine motto.