Bokelskere.no

Bulgakov har en ganske særegen stil.
F.eks.:

"Her kom man på at man kunne kaste seg over Ivan - og det gjorde man."
(kapittel 5).

Og videre:

"Der var de gjennom skogen, som ble liggende igjen et eller annet sted bak dem, elven svingte av fra veien og ble borte, i møte med lastebilen kom nå alskens objekter farende: flere stakitter med vaktstuer, stabler med ved, skyhøye stolper, en slags master med spoler, hauger med grus, mark med kanaler i alle retninger, - kort sagt, man kunne merke at nå var det like før, Moskva lå bak første sving, klar til å kaste seg over og sluke en."
(kapittel 6)

Dette avsnittet fikk meg til å tenke på de action-kameraene som brukes i billøp og f.eks. alpinidrett. Man får jo en følelse av at man er med på turen med lastebilen. Og hvordan føles det å bli slukt av Moskva?

Skulle også lest "Eugen Onegin" av Russlands nasjonalskald Aleksandr Pusjkin ("metallmann på en sokkel"), men det får vente.