Jeg tror sammenhengen mellom type krim og hvor virkelighetsnær den er, versus salgstall, er viktig både for forfattere og forleggere. Evnen til å få lesere gir jo som kjent høye salgstall... "Splættere" er veldig enkelt å forstå, et rått drap krever ingen tankevirksomhet før man kommer til hvorfor drapskarakteren gjorde dette. Her kan salgstallene kanskje vise oss hvor mye forfatteren serverer for leseren og hvor mye deltagelse i tankevirksomhet teksten krever av den som leser? Vi er alle skrudd sammen forskjellig, her inne er vi mennesker som leser mange bøker per år, mens de som leser én krimbok til påske og ellers ingenting, vil sikkert syns det er lettere å lese en splætter hvor forfatteren serverer alt på et sølvfat - det handler sikkert om leseteknikk.
Så er det dette med realismen... Det er jo først med Freud, Jung og to verdenskriger man begynte å forstå hva som skjer i den menneskelige psyke ved brutalitet. Et begrep som post-traumatisk stressyndrom kom først etter Vietnamkrigen (1967-75). Krimlitteratur fra før annen verdenskrig må vel ses som utforskning av hva som skjer og hvorfor, ofte fokusert på ytre fakta.
Videre har sikkert fremstillinger i presse en god del å si. Hele samfunnet hadde nok mer bluferdighet - også presse - fram mot 70-tallet. Hitchcocks brutalitet ble stående forholdsvis alene lenge (selv han har gått for grøss og horror heller enn "gross out"), mens dagens tv og aviser går såpass langt at det burde være 12-15 års aldersgrense på å bla i VG... Vi er mer vant til det bestialske enn to generasjoner før oss, mer blaserte og ikke så enkle å påvirke. Da må jo forfatterne finne nye, kraftigere virkemidler for å påvirke oss og få med seg oss på historien sin?
Jeg tenker kanskje denne forleggeren først nevnt av trådstarter etterlyser mer intelligent krim fra nordlandene, mer finurlighet og sosiale antenner hos forfatteren. Kan det være sånn? Mer kontakt med realismen og litt mer bluferdighet i fremstillingene?
Viser 1 svar.
Tror du har rett i mye av dette, selv om jeg ikke synes det henger på greip. Om man skal lese en bok i året så burde man jo hvertfall ønske at man får noe ut av den. Det er jo fullt mulig å få en spennende og underholdende krim som også tar opp viktige temaer, uten at man mister lesegleden eller lettheten. Problemet er kanskje at det krever litt å finne den, når Nesbø står fremst i hylla er det veldig lett å ta den. Nå høres det ut som jeg er anti-Nesbø og det stemmer ikke. Jeg nevner han fordi jeg ikke vet om så mange andre som har denne brutaliteten. Han begynte heller ikke med bestialske drap, de første Hole-bøkene er egentlig ganske kjedelige. Kanskje det er mange Harry Hole-fans der ute som ble hektet og "lurt" med på en voldelig reise.
Vi har mange krimforfattere som ikke spiller på det groteske, men det ser ut som det er flere enn oss nordboere som liker det brutale. Forleggeren må vel selv ta ansvar for at han ikke oversetter de gode og mindre brutale krimbøkene fra Skandinavia, for det er ingen tvil om at vi har mange av de. Kanskje tilfellet er at det britiske folket ikke er så interessert i det bluferdige som han gir inntrykk av. Personlig synes jeg Jo Nesbø skriver bra, men ikke bedre enn mange andre krimforfattere.
Det skal nok mer til å sjokkere nå enn det skulle for 20 år siden, jeg er enig i at det kan være en grunn til økende brutalitet generelt.
Sist sett
