Det burde vel fortsatt "ringe bjeller" hos noen hver av oss. Barn er og blir vergeløse, og makta rår, det ser vi mange eksempler på den dag i dag. Jeg synes Gabriel Scott treffer oss godt med sin "hilsen" forrest i boka: ALLE MEDSKYLDIGE TILEGNET.
Og diktet som innleder historien, er en besk anklage - som i denne strofen, for eksempel:
Og du min søster og du min bror
ser togene vandre av sted.
Og vi stiller oss op i de tauses kor
og lar dem få vandre i fred.
Vi står der i stramme rekker og ser,
og vi løfter ikke en arm.
Vi gjør som levitten, som Pål eller Per,
og vi tier til all denne skjensel som skjer,
mens vi burde skrike av harm!
Jeg hadde ikke lest denne boka før nå. Det var på tide.