Bokelskere.no

En hjertevarmende, dypt gripende- og morsom! bok. Av den typen man ønsker aldri vil ta slutt.

ENDELIG ferdig med boken. For meg har det vært en jobb å komme igjennom denne.
Har ingen god forklaring på hvorfor jeg ikke "falt" for denne boken.

Isabel Allende har jeg hørt om i mange sammenhenger og jeg har lenge ønsket å lese en bok fra henne. Derfor ble "Summen av dagene" min første bok fra henne. Lista hadde jeg lagt veldig høyt og derfor var skuffelsen stor.
Dette er en selvbiografisk roman hvor forfatteren skriver til sin døde datter. Allende skriver om livet etter datterens død og vi følger små og store hendelser til alle familemedlemmer (som det er mange av). Dette ble rett og slett for kjedelig for meg.

Allende skriver godt og har en flott forteller-stemme, men det reddet ikke denne boken for meg.

Jeg er så enig, så enig, Hedvig! Alt for kjedelig og ENDELIG ble jeg ferdig... Nære på at dette ble andre bok jeg har avbrutt noen gang, men jeg hadde hørt så mye bra om Isabel Allende og måtte bare se om det ville ta seg opp. Nei... Veldig skuffet over forfatteren, og er usikker på om jeg skal gi henne en sjanse til...

Akkurat denne boken har jeg ikke lest, men jeg har lest mange av Isabel Allende tidligere. Jeg elsket bøkene hennes da jeg var yngre, men nå er det akkurat som jeg har vokst fra henne. "Inés, jeg elsker deg!" var en bok jeg avbrøt, og jeg har prøvd med på å lese noen av bøkene hennes omigjen også, men det går i stå. Kanskje er det sånn at ettersom livet endrer seg får man andre lese-preferanser også... Tittelen er vakker.

Ser jeg har notert i en annen tråd: Ja, jeg synes Summen av dagene var en intens og vakker roman, den skiller seg ut blant andre mer "moderne" selverkjennende, avslørende romaner, ikke så "grotesk" avslørende kanskje, men menneskelig og gripende...så slik er den en god roman, men jeg er litt nølende med å sette den på øverste hylle når det gjelder litterære kvaliteter...på det jevne...på det jevne, og god lesing.

Jeg syntes også den var veldig menneskelig og ikke minst veldig troverdig, det kommer vel av at Allende er veldig ærlig når hun skriver om sine tanker og familiens hendelser. Allikevel vil jeg gjerne blir rørt over noe når jeg leser, men her var dette ikke noe som greip meg.

Er så uenig! Uinteressant om hennes liv, vil jeg si.

Uansett kva Isabel Allende skriv om, er ho ein glitrande forteljar.