Jeg ser at mange uttaler seg positivt om denne boka, men jeg fikk lite ut av den. Jeg syntes skildringene av alle menneskene som viste sin verste side i en krisesituasjon var både deprimerende og urealistisk. Så vidt jeg vet viser forskning at mennesker oppfører deg mye mer positivt og at de ofte hjelper andre med fare for eget liv når kriser oppstår. I denne boken blir jo mange verre enn dyr. Jeg fikk det ikke til å stemme. Savnet også en oppsummering eller en avslutning.
Viser 1 svar.
Absolutt skremmende og deprimerende skildringer, det er jeg enig i. Om demningene i slike vassdrag svikter, ligger man tynt an hvis man kommer i veien for vannmassene.
Men at historien domineres av mennesker som viser sin verste side, kan jeg ikke se. Her var det da flere personer som "hjalp andre med fare for sitt eget liv" - og mange viste sterke sider både fysisk og psykisk. At det finnes en og annen person som "klikker" i slike situasjoner, er et beklagelig faktum.
Det mest spennende ved boka syntes jeg var hvilke tanker som dukket opp hos personene mens de kjempet for livet (og for andres liv!) - og hvilke bakgrunner de hadde for å tenke nettopp disse tankene. En oppsummering fikk vi vel også; i alle fall når det gjaldt hvilke av personene som klarte seg gjennom krisen. Hva som skjedde med dem seinere, kan man jo bare fantasere om.
Og selve avslutningen synes jeg var genial: Det sluttet å regne!
Sist sett
