Bokelskere.no

Åh, jeg er herlig uenig med deg. Ikke i at gjenlesing er fantastisk, å nei, derom er det vel ingen tvil, men i at dette er noe bare voksne driver med?

Jeg har lest siden før jeg begynte på skolen, og det tok slett ikke lang tid før jeg begynte med gjenlesing. Nå kan det naturligvis argumenteres at jeg er et unntakstilfelle, eller at jeg var drevet av ytre omstendigheter: det nærmeste biblioteket ble nedlagt da jeg var 8-9 år (og fortsatt litt for liten til å dra til biblioteket i byen og låne bøker der på egenhånd), og utvalget av barnebøker i bokhylla hjemme (selv om den nok var romsligere enn gjennomsnittet), var begrenset. Men siden jeg begynte å gjenlese bøker lenge før jeg hadde lest alle bøkene vi hadde hjemme, kan jeg ikke tro noe annet enn at dette var noe jeg følte trang til fra første stund. I alle fall ble yndlingsbøkene mine gjerne lest flere ganger i måneden.

Dessuten: Er det ikke nettopp barn som elsker å bli fortalt de samme historiene igjen og igjen, kveld etter kveld? Som finner seg en yndlingbok og krever at samtlige eldre slektninger skal lese den høyt, inntil man til slutt kan den utenatt?

For et herlig innspill Iselin! For selvfølgelig er denne rette veien jeg skriver om med ventende litteratur et bilde på overfloden; en vestlig verden som masseproduserer tekster til oss ventende, glupske konsumenter. Og du har så rett: Når gjenlesingen endelig kommer til oss gjenkjenner vi de gamle gleder - barnets gleder, men også det jevne folkets gleder som gjerne ble lest for, den samme teksten gjerne, gang på gang. Om du er et unntak vet jeg ikke, men du er i såfall et svært heldig unntak, et unntak som representerer, tror jeg, sånn det var før bøkene flommet over oss til spottpris.