Det er gjort flere forsøk på å skrive en roman i denne sjangeren, inspirert av dataspill og akutt behovtilfredsstillelse. Ranveig Revhaug synes jeg har fått det ganske bra til, flere av kapitlene er skikkelige højdare, for eksempel når hun klager til forbrukerombudet over at det ikke fulgte bruksanvisning med hunden. På sitt beste er boka ubetalelig, men dessverre litt ujevn. Men pytt, pytt; til å være en debut, synes jeg dette er forfriskende saker. Gidder du ikke kjøpe den, synes jeg i hvertfall du skal låne den av noen.
Viser 3 svar.
Helt enig. Ujevn, men det beste er bra. Humoristisk traff den meg godt. Synes sketsjen med medarbeidersamtalen var ganske billedlig, sarkastisk og god.
Ærlig talt så kan jeg ikke fatte at denne boka i det hele tatt ble utgitt! Selv om den kanskje er et forsøk på å speile en kaotisk og fragmentarisk virkelighet, hadde det vært fint om det hadde vært noe mer enn språklig finurligheter, absurde situasjoner, repetisjon og meningsløse replikker. Jeg sliter nok litt med å se på det hele som komiske sketsjer, selv om det vel er den beste betegnelsen.
Joda, jeg ser at boka får fram visse aspekter i dagens liv, men likevel. Jeg vil definitivt ikke anbefale noen å lese denne boka, men alle står fritt til å gjøre seg opp sin egen mening
Denne boken falt ikke i smak hos meg. Jeg smålo litt innimellom men det var det. Jeg føler det blir bortkastet å lese noe der nesten 10 sider er copy + paste(ja, jeg vet det var et par setninger inni det kapitlet som ikke var identiske med resten men allikevel).
Boken var lettlest da, så det føles ikke bortkastet. Jeg har i hvert fall gitt en norsk debutant en sjanse. Om man er ute etter noe originalt og snodig bør man kanskje prøve seg på denne.