Bokelskere.no

Veldig godt og interessant innlegg! Og deilig å få en "godkjenning" av gjenlesing, at det forhåpentligvis ikke bare representer nostalgisk mimring fra en gammel dame. Jeg har ennå ikke drevet så mye med det, men har stadige planer. Først og fremst tenker jeg på Raskolnikow (Forbrytelse og straff) som gjorde et dypt inntrykk i ungdommen og som jeg tror jeg vil ha stort utbytte av å lese om igjen nå. Dessuten har jeg planer om å gjenlese Amtmannens døtre, som ledd i en liten fordyping i 1800-tallet. Dette har jeg imidlertid hatt planer om lenge, men de blir alltid presset bakover i køen av andre bøker som dukker opp :-(

Men jeg får jo innrømme at jeg til tider i hvert fall har drevet litt annen og lettere gjenlesing av barne- og ungdomsbøker, som Den hemmelighetsfulle hage, Dimsie-bøker og bøkene til Aimé Sommerfeldt i en passe blanding av kosemimring og aha-opplevelser, - nå vet jeg hvor en del bilder og forestillinger i hodet mitt kommer fra!

Og siden jeg først er i det ærlige hjørnet får jeg jo også nevne at jeg har en svakhet for å gjenlese en krim eller to som står på hytta hver gang jeg er der, nå kan jeg dem snart utenatt, men de hører med!

I det siste har jeg bedrevet en utstrakt gjenlesing, og så kom jeg på at det jo fantes en tråd om dette, - og der viste det seg faktisk at jeg også hadde hatt et innlegg;)

I vinter startet jeg med å lese "Forbrytelse og straff" (Raskolnikow) om igjen, noe jeg altså hadde tenkt på en stund. Den nådde dessverre ikke helt opp til førstegangsopplevelsen, - antakelig fordi mye av problematikken minnet meg for mye om sommerens hendelser og rettssaken mot ABB, - jeg ble kvalm av å gå inn i hodet på unge morderiske menn!
De neste bøkene jeg gjenleste, "Pan", "Victoria" og "Gösta Berlings saga", overgikk imidlertid nesten forventningene - jeg var jo litt redd for at de ikke skulle holde mål - , men det er lenge siden jeg har kost meg sånn med noen bøker:)
Nå tenkte jeg imidlertid det var på tide med litt upløyd mark (dvs. uleste bøker) igjen, og var klar til å kaste meg over "Innsirkling 2". Men så kom jeg på at jeg om relativt kort tid skal til Köbenhavn for å se utstillingen om Struensee, og da ville det jo være lurt å friske opp den dramatiske historien og lese "Livlegens besøk" av P.O.Enquist om igjen, - en bok jeg hadde stooor glede av ved første gangs lesing:)

Morsomt også å gjenlese sitt gamle innlegg må jeg si Ellen, takk skal du ha som gjenoppvekket denne siden fra gjemselen i den virtuelle virkeligheten! Spesielt hyggelig fordi vi vel havnet i en vanskelig disputt en gang. Gjemt det også, og noe kan selvsagt forbli i det skjulte som alt her i verden. Helt enig med deg at Raskolnikov sikkert hadde blitt ubehagelig med den nye verdensanskuelsen vi har fått etter 22.7. Struensee er det heldigvis så fjernt å tenke seg helt bestialsk tatt av dage, her ser man gjerne for seg Rousseau og romantikken. Jeg forbinder også Struensee med Strindbergs "Frøken Julie" som også var et aldri så lite inspirasjonsmoment til dette skuespillet. Men gjenlesing Ellen er fortsatt etter min mening en av de store lesergleder som man skal unne seg!

Det er sjelden jeg gjenleser, men i dag har jeg i stedet som et supplement til boka sett filmatiseringen av "Drep ikke en sangfugl" med Gregory Peck som Atticus. Jeg har lenge prøvd å overtale min 16-åring til å lese den, men vi endte opp med filmen i stedet. Han syntes "det var faktisk en bra film" (litt overrasket...). Og nå prøver jeg å reklamere med at boka inneholder så mye mer enn filmen ;-)

Jeg har også kjent stor glede når jeg har hørt om andre som gjenleser, og en slags lettelse. Ah, så det er ikke helt håpløst. Selvsagt kan man jo komme trekkende med et fordypningsmotiv - man vil se nærmere på sammenhengen mellom noen temaer i litteraturen. Uansett har jeg skjøvet disse intellektuelle motivene mer til side: Jeg har sagt: Du får ikke lest alle de bøkene som venter og krever deg på veien. Slapp av sunny boy. Og ja, jeg har Sherlock Holmes "En studie rødt" som min favoritthyttebok og gjenlesbar til de grader!