Bokelskere.no

Bare hyggelig!
Nå, siden jeg har fått inntrykk at du er glas i å vite nye ting, kan jeg komme på noen flere eksempler:
assassination, bump, madcap, watchdog, blushing, barefaced, hobnob, undress, moonbeam og zany. Alt i alt fant han opp mer ca. 1700 nye ord. :)

Sånt er gøy. Og du har helt rett: jeg liker å lære nye ting - og det gjør tydeligvis du også? Språkhistorie kan for eksempel være skikkelig morsomt, bare det er formidlet på rette måten! :)

Men "assassination" er jeg ganske sikker på at vi ikke kan gi Shakespeare æren for (men jeg ser i Wikipedia nå at han var den første som brukte ordet i litterær sammenheng). I fransken på skolen lærte jeg nemlig at "assassin" (=drapsmann) stammet fra korstogstiden og hadde sammenheng med at korsfarerne støtte på, eller rettere sagt sammen med, en sekt hasjpåvirkede og blodtørstige krigere nede i nåtidens Tyrkia - vi sier "hasj" i dag, men egentlig het det "hasjisj".

Her er det engelsk Wikipedia har å si om etymologien:

The word assassin is often believed to derive from the word Hashshashin (Arabic: حشّاشين, ħashshāshīyīn, also Hashishin, Hashashiyyin, or Assassins),[3] and shares its etymological roots with hashish (/hæˈʃiːʃ/ or /ˈhæʃiːʃ/; from Arabic: حشيش ḥashīsh).[4] It referred to a group of Nizari Shia Arabs who worked against various Persian targets.

Founded by an Arabian Hassan-i Sabbah, the Assassins were active in the fortress of Alamut in Iran from the 8th to the 14th centuries, and also controlled the castle of Masyaf in Syria. The group killed members of the Persian, Abbasid, Seljuq, and Christian Crusader élite for political and religious reasons.[5]

Although it is commonly believed that Assassins were under the influence of hashish during their killings or during their indoctrination, there is debate as to whether these claims have merit, with many Eastern writers and an increasing number of Western academics coming to believe that drug-taking was not the key feature behind the name.[6] The earliest known literary use of the word assassination is in Macbeth by William Shakespeare (1605).[7][8]

The word for "murder" in many romance languages is derived from this same root word (see Spanish asesinato, French assassinat).