Jeg leser fortsatt, men er ikke veldig begeistret så langt (s. 65). Språket står i veien for meg fordi jeg stadig blir utålmodig av bilder jeg ikke synes treffer. Som her: "De fleste islandske tettbebyggelser ble bygd av torskebein, de er stolpene som holder drømmenes kuppel oppe." Første del av setningen er jo kanskje brilliant, men "drømmenes kuppel"? For meg blir det bare bubbel. Dersom en drømmenes kuppel med stolper som holder den oppe er en kjent metafor, men ukjent for meg så er forfatterens valg forståelig. Men dette eksempelet er ikke den eneste gangen jeg har hengt meg opp til nå. Får liksom ikke noe flyt i historien. Og til torskebeina, er det også her noe jeg ikke forstår? Jeg synes metaforer er god som et bilde på at Islands viktigste ressurs har vært torsken, men er det ikke først og fremst fiskekjøttet de har kunnet livnære seg på? Hvorfor er det beina som fremheves? Noen som vet?
Viser 9 svar.
"Drømmenes kuppel" ble litt drøy for meg også. Fiskebeina har jeg derimot stor sans for. Først spiste de det som var spiselig, siden brukte de restene til å dekke andre behov. Jf. urfolk som aldri lot noe gå til spille av det de fanget.
Jeg synes det er fin flyt i boka, og at språket virker å passe godt. Jeg leser vanligvis mye krim og ikke så mange romaner av denne typen, men jeg føler ikke at jeg henger meg opp i skrivemåten selv om den er uvanlig (for meg).
Det er nettopp disse uventete vriene/vendingene (eller hva jeg skal kalle dem) i språket som er noe av det som fascinerer meg sterkt i boken. Stadige overraskelsesmomenter.
Jeg synes Karin har en fin tolkning av den setningen du trekker frem, for meg gir dette mening, ikke bare "bubbel" :-)
Jeg er blant dem som har kommet altfor langt i forhold til leseplanen, men greier absolutt ikke å ta noen pause.
Min tolkning er ganske lik Karins, men jeg synes likevel setningen hangler. Den hadde nok fungert bedre for meg om han skrev torsk og satte punktum istedet for komma og droppa resten. Denne kuppelen kunne jeg fint tenkt meg til selv:) Han har jo alt satt oss på sporet av fiskens avgjørende betydning. Enig med Kjell. Jeg synes han overanstrenger seg.
Himmelrike og helvete er nok ei bok som gir stort rom for tolkninger, særlig når det gjelder bruk av metaforer og bilder.
Romanen skildrer en historisk epoke i et språk som både er lett-tilgjengelig og moderne, samtidig som det kan være vanskelig å få tak på hva forfatteren sikter til.
Hvordan var nå forskjellen på 'konnotasjoner' og 'assosiasjoner' igjen?
Konnotsjon er tilleggstyding. Assosiasjon ligg på det personlege planet.
Jeg er ferdig med første halvdel av romanen, og når jeg leser innlegget ditt, skjønner jeg litt bedre hva det er ved boka som ikke faller helt i smak. Det virker som forfatteren anstrenger seg litt for mye med å skrive "litterært".
Men det må jo også sies at man får et ganske godt innblikk i menneskenes strev og deres tanker om liv og død (spesielt det siste) på land og til havs for hundre år siden.
Det blir spennende å lese hva andre mener om metaforbruk, språk, menneske- og naturskildring, handlling osv.
Jeg tar noen dagers pause fra Himmelrike og helvete. Blir nok likevel ferdig med boka lenge før leseperiodens utløp (23. mars).
Jeg, som egentlig ikke legger så veldig godt merke "godt språk", hm, er i grunnen litt usikker på hva jeg legger i det. Men å forstå den setningen du ikke synes så veldig om, har jeg gjort meg opp noen tanker, min egen altså, andre vil kanskje legge noe annet i det.
"De fleste islandske tettbebyggelser ble bygd av torskebein, de er stolpene som holder drømmenes kuppel oppe."
Min tolkning er at på Island er det fiskebeina som er reisverket/ fundamentet for et bærekraftig samfunn, det er byggverket og livskraften. Hadde det ikke vært for fisken ville det ikke ha vært levelig, ingen drømmer, ingen sivilisasjon for mange småsamfunn i århundre, ikke noe "tak" (kuppel) over hodet.
Slik ser jeg på det, nå kan det være andre som har andre tanker om denne setningen.