Bokelskere.no

For det første:

Forfatternavnet: Er 'Kalman' for- eller etternavn?

Jeg startet lesingen for et par dager siden, og har lest de to første kapitlene av
"GUTTEN, SJØEN OG DET TAPTE PARADIS".

Jeg tror jeg har fått med meg det som er av persongalleri så langt:

Gutten, Bárdur, Andrea, Árni, Pétur (gift med Andrea), Gudmundur, (Péturs bror), Sesselja (gift med Árni), Gvendur (han er så stor at senga er for lita selv om han ligger alene), kokka Gudrún (Gudmundurs datter), Benedikt (blåser utrorsignalet).

Men noe er litt uklart for meg:

Hvem er 'gutten'?

(Er det forresten noen som vet hvilken roman av Emile Zola som ble utgitt for ca. 100 år siden, og som ble solgt i 100 000 eksemplarer de tre første ukene?)

Hvilke seks menn er med i hovedrolle-båtlaget? (Gudmundur hører nok til et annet båtlag).

Stefánsson skriver godt og med en særegen stil. Likevel kan den sammenlignes med andres. Forfatteren anvender mye av den samme teknikken som Eliot (og andre). Han utdyper sine skildringer ved å forlate handlingen for å komme med kommentarer og synspunkter. I sine digresjoner kommer han ofte inn på allmennmenneskelige erfaringer og lærdommer.

Personene i romanen beskrives som svært gudfryktige. Denne religiøsiteten (kristentroen) er nok mest en folkelig og praktisk gudstro, og ikke så mye begrunnet i teologi og dogmatikk. Betegnende er det jo at ingen av mennene kan svømme. De setter sin lit til Gud når de drar til havs og regner med at Han berger dem og sørger for at de ikke kullseiler / forliser.

SITATER:

"det er et helvete å ha armer, men ingen å omfavne".

"Vi må følge lovene, særlig de det er noen mening i."

"Nei, ikke faen heller, dette svarte navnet glapp ufrivillig ut av oss, mente ingenting med det, vi korser tungen for sikkerhets skyld."

Litt ut i kapittel I danner én setning et eget avsnitt:

"Så blir det kveld."

Dette virket kjent. Syntes jeg hadde lest noe lignende før. Og det har jeg, nemlig:

"Så kommer kvelden."

Dette er siste setning i "Markens grøde".

En av dere skrev at Stefánsson har Hamsun som et av sine forbilder. Kanskje har han ("fra det ubevisste sjæleliv") brukt Hamsuns setning og laget en liten vri på den.

Originalen er etter min mening (kanskje ikke så merkelig) best. Bare legg merke til hvor mye mer poetisk Hamsuns 'uttrykk' er enn Stefánssons. Først og fremst på grunn av bokstavrimet (alliterasjon).

Først tenkte jeg at "gutten" var sønn til en i besetningen, etterhvert tenker jeg at han oppleves som veldig alene. Han har Bardur, men det virker ikke som om det er noe slektskap. Bruken av "gutten" gir inntrykk av at han ikke er verdt å nevne ved navn, han er nederst på rangstigen, hvertfall på båten og kanskje mer generelt også.

Nå har jeg bare lest 25 sider så vi får se om det står noe forklarende om dette etterhvert.

Jeg er ganske sikker på at han sikter til den sensasjonelle "L' Assommoir" , "The Drinking Den", en av mange engelske titler, usikker på om den er oversatt til norsk. Boken kom ut i januar 1877.

Romanen tar i grove trekk for seg følgene av alkoholisme og fattigdom i Paris´ slumstrøk. Zola skriver helt ufiltrert og i et tildels vulgært språk, noe han fikk svært mye kritikk for. Boken ble først trykket som føljetong i avisen, men ble stoppet, og det gjorde ikke follk mindre nysgjerrige. Det sies at den solgte i 50 000 eksemplarer i løpet av få måneder, og ble en stor salgssuksess. JLS overdriver kanskje en smule med sine 100 000 eksemplarer i løpet av 3 uker :)

L'Assommoir var det eksen min også trodde...

Emile Zola er jo en av de virkelig store innen naturalismen, en retning som er enda mer realistisk enn realismen.

Alt er vel eit spørsmål om kva ein legg i definisjonar, men dersom ein ser realisme som framstilling av livet slik det er, inneheld livet ikkje berre elende, men også folks moglegheit til å handle og gjere noko med livssituasjonen sin. Naturalistane, derimot, såg mennesket som einsidig produkt av arv og miljø, men slik er jo ikkje livet, da. Eg har derfor vanskeleg for å slutte meg til det du skriv om at naturalismen er "erenda mr realistisk enn realismen" (om naturalistane ville "fotografere" livet, stirte dei seg blind epå arv og miljø, på dei negative sidene). Ibsen sa forresten at Zola gjekk ned i kloakken for å bade seg, mens han sjølv gjorde det for å reinse kloakken. Dette synest eg illustrerer forskjellen på desse to litterære retningane og metodane veldig godt. Men kanskje er vi ikkje så ueinige likevel?

Mulig du har rett.
Synes bare å huske fra noe vi lærte på gymnaset for noen og førti år siden at naturalisme-tilhengerne mente at de som skrev realistiske romaner ikke beskrev det virkelige livet virkelig nok. Så de (som Emile Zola) ville ha enda mer realisme inn i litteraturen.

Det blir kanskje litt forskjell på hva forfattere (og andre kunstnere) mener om hverandres uttrykksformer og kunst, og hva vi mener i ettertid.

Emile Zola døde i 1902, så mitt spørsmål er om du mener norsk, fransk eller engelsk utgivelse? Eksen er fransk og har studert bl.a. litteratur og kan muligens svare hvis jeg vet hva jeg skal spørre om.

Boka er innkjøpt og blir påbegynt etter jobb i kveld ;-) Gleder meg...

Det er jeg ikke sikker på.

En roman av Emile Zola blir nevnt i Himmelrike og helvete. Siden handlingen foregår for ca. 100 år siden, går jeg ut fra at Zola-romanen også er fra den tiden (kanskje slutten av 1800-tallet). Og jeg regner med det er originalutgaven / førsteutgaven (fransk) det blir henvist til.
Bare en gjetning fra min side.

For å ta det siste først: Gjennombruddsboka til Jon Kalman het Sumarljós og svo kemur nóttin. Heller ikke ulikt Hamsun!
Når det gjelder navnet, har jeg søkt opp Wikipedia (engelsk) og ikke blitt så veldig mye klokere. Jon Kalman er et "given name", står det der, mens Stefansson er et patronym. Om "given name" er det vi ville kalle fornavn, tør jeg likevel ikke vedde på.

"Given name" er det navnet man blir gitt (typisk fornavn), ikke arver (typisk etternavn). Her kan du vedde med ganske gode odds :-)