Etter en liten nedtur med leselysten i to uker så har den i denne uka kommet så smått tilbake... Og godt er det for jeg blir så apatisk når leselysten forsvinner. Det er en av de få hobbyene jeg har. Så det er godt å lese litt igjen i stedet for å bare se på bøkene.
Så langt denne uka har jeg lest De 500 av Matthew Quirk. En skuffende thriller som var litt for tam for min smak. Og jeg er godt i gang med Kjærlighetens galskap av Matthew Quick. Den underligste boka jeg har lest på lenge og ikke minst den underligste hovedpersonen jeg noen gang har lest om. Tipper jeg blir ferdig med den i kveld.
Og jeg skal fortsette i Før jeg brenner ned av Gaute Heivoll og ennå holder meg på med Min kamp 6 av Knausgård. Grunnen til at den siste boka i den serien tar så lang tid er fordi at den er på 1120(!) sider så derfor tar det litt tid før jeg blir ferdig med den. Samtidig vil jeg at den skal vare for det blir så vemodig å avslutte Min kamp - serien. Tror ikke jeg blir ferdig med den i helga, men har ingen hastverk heller. Bøker skal nytes:)
Og hvis jeg har tid til overs i helga, noe jeg har jeg som er langtiddsykmeldt og arbeidsledig (en forferdelig kombinasjon) kommer jeg nok til å begynne på Til Jacobs forsvar av William Landay.
Så her er det litt roman og thrillere. Blandet drops. Må jo lese litt variert selv om mørk litteratur er min favoritt.
Ellers er jeg meget glad for at OL er over og at det er mer å finne å se på tv-skjermen og at februar snart er over, og det er ennå ikke slik. Håper det holder seg sånn:)
Ellers sliter jeg med humøret, men det skjer jo når man gror fast hjemme uten å ha noe fornuftig å ta seg til:)
God helg til deg også:)
Viser 4 svar.
Det ser ut som du har nok å lese på hvertfall. Litt blandet drops er greit når leselysten varierer, da kan man velge det man føler for akkurat da. Til Jacobs forsvar synes jeg høres veldig spennende ut, den har jeg faktisk sett på. Knausgårds Min Kamp har jeg også myknet opp i forhold til, men jeg er ikke klar for ett sånt prosjekt akkurat nå.
Kan det hjelpe å slutte å tenke på deg selv som arbeidsledig? Så lenge du er langtidssykmeldt så har det vel egentlig ikke noe å si at du også er arbeidsledig? Det er vanskelig å beholde humøret ja, jeg er så heldig at det går av seg selv, men det har vært noen dumper. Spesielt de første årene.
Jepp, blandet drops er kjekt noen ganger selv om mørkt litteratur er min favorittsjanger, men samtidig så liker jeg å lese mye variert. Utforske sjangre litt nærmere for man vet jo aldri hva man kan komme over:)
Har ikke kommet så langt i Til Jacobs forsvar ennå, men de få sidene jeg har lest er spennende:) Så tror kanskje du vil like den? Det tok mange år før jeg godtok Min kamp bøkene jeg også, og selv om jeg trodde at det kanskje ikke var noe for meg er jeg likevel kjempeglad for at jeg tok sjansen. Elsker hans skrivemåte, spesielt observasjonsevnene hans. Det er nesten som om han forteller historiene direkte til deg.
Før jeg brenner ned av Heivoll er jeg ikke helt overbegeistret for selv om den har fått mye ros. Det er en ok bok, men føler meg ikke direkte fascinert eller tatt av spenning. Så er spent på sluttresultatet.
Jobbkontrakten min gikk ut den andre januar og prøver å koble ut med at jeg "egentlig ikke er arbeidsledig, bare langtidssykmeldt", men det funker bare ikke. Disse to kombinasjonene er ingen real blanding og nå for tiden føles livet ut som en bitter suppe. Man vet ikke hvor man skal begynne eller hvor lang tid det tar. Det er det som er det verste. Livet føles ut som en eneste stor venteværelse og det er kvelende ...
Det er noe av det som er fint med å kunne diskutere bøker med andre, ofte har vi helt forskjellig oppfatning av samme bok. Det er spennende hvordan den samme handlingen, det samme språket påvirker oss helt forskjellig. Vi får se om jeg kommer meg til Min Kamp en gang i fremtiden :-)
Skjønner godt at du sliter med langtidssykmeldt/jobbledig, usikkerheten gjør sikkert ikke ting noe bedre. Selv hadde jeg en veldig stabil jobbsituasjon når jeg ble syk og tok det for gitt at jeg skulle tilbake etterhvert. Da arbeidsgiveren og jeg ble enige om å avslutte arbeidsforholdet hadde det gått 4 år, allikevel var det veldig tungt.
Selv om jeg vel teknisk sett er arbeidsledig så har jeg faktisk aldri sett sånn på det, jeg pleier alltid å si at jobben min akkurat nå er å bli frisk. Og det er søren meg en tøff jobb som krever mye tid, energi og vilje, ikke får man ferie og vi kan heller ikke si opp for å finne oss en ny en.
Jeg også og jeg syns det er mer interessant å lese delte meninger om samme bok en motsatt:) Skape en slags debatt om det på en vennlig måte.
Jeg trivdes på den arbeidsplassen jeg var selv om det er en attføringsbedrift som skal hjelpe meg videre i arbeidslivet. Så selv om jeg vet at jeg ikke kan være der lenge siden det er et rulleringssted så vil jeg gjerne tilbake. Jeg vet jeg skal tilbake dit og få være der en stund når jeg har blitt frisk, men de mener det er for tidlig å sette meg på en venteliste ennå så da må jeg bare vente da. For de er de eneste bedriften som er en attføringsbedrift nærmest der jeg bor som skal hjelpe meg videre ut i ordinær jobb. Kjekt å vite at jeg skal få komme tilbake og få være der på begrenset tid, men hvis jeg fikk velge selv kunne jeg gjerne ha jobbet der for bestandig, men det er dessverre ikke slik det funker. Men jeg prøver å se det positive i det at jeg får i hvert fall komme tilbake dit når helsa er blitt bedre og selv om det er på begrenset tid å få være der selv om jeg får komme tilbake. Det er synd at det er en attføringsbedrift for jeg kunne ha gjerne ha tenkt meg en fast jobb, men det er dessverre ikke en slik arbeidssted.
Jaja, livet kan være komplisert noen ganger.
Sist sett
