Bokelskere.no

Jeg møtte ei jente som sa at hun hadde lest mellom tjuefem og tredve bøker i sommer, men hun sa at hun ikke husket hva de het. Og da tenkte jeg at det er en grunn til det - hun leser for fort.

Jeg studerer litteratur, som betyr at jeg bør lese en del. Og jeg er med i et studentradioprogram om bøker, så bokhylla mi venter utålmodig på å bli gjort noe med. Men hvis jeg er heldig får jeg lest kanskje, og atter kanskje, tre bøker i uka. Hvor mye føler du at får lest uten at det går utover leseopplevelsen? Mulig det handler om hvilke bøker man leser også?

Jeg bruker den tiden boken tar, enten det er en ettermiddag, en dag, en uke, en måned eller flere år!

Leser 1-2 bøker i uka, mens det på noen sommeruker ble 24 :)

Jeg bare leser, uten å tenke på hastighet, det skjer naturlig.
Men alikevel når det er sagt....er det en "slukebok", da skjer det raskt ( også naturlig , for meg). Altså en bok jeg bare må sluke, må bli ferdig med, oppklare mordet, oppleve handlingen , spenningen i boken, raskest mulig. Så er jeg ferdig med den boka.!! Mulig jeg glemmer den, men den gjorde noe for meg da jeg leste den, og takknemlig er jeg for det. Kanskje jeg leser den igjen om noen år, det vil tiden vise.
Andre bøker vil jeg ikke gi slipp på, der dveler jeg ved hver side , og bare nyter, vil at boken aldri skal ta slutt, så nydelig er den. Og disse bøkene husker jeg. Gjemmer dem i hjertet og setter de pent på plass i bokkhyllen . Æresplass.!

Jeg leser ganske fort når jeg først er i gang, men får ikke lest så mange bøker i uka av den grunn. Jeg gjør for ofte andre ting. F.eks. er jeg jo akkurat nå her i stedet for nedi boka mi. Man må være flink til å benytte "hullene" i hverdagen, det er vel så viktig som å lese fort.

Ellers mener jeg at man ikke kan bedømme hva som er riktig hastighet, fordi folk leser med ulik hastighet. Man kan faktisk lære seg å lese fortere uten at det går utover kvaliteten på lesningen. Noen leser fortere enn andre fordi de har mye lesetrening. En som ikke pleier å lese bøker vil lese saktere enn en rutinert leser. Det betyr ikke at vedkommende husker mer enn den rutinerte leseren, kanskje tvert imot? Å huske informasjon fra en tekst er en annen evne igjen.

Og hvis lesningen går for sakte kjeder jeg meg. En av grunnene til at jeg hele livet har syntes film er kjedeligere enn bok, er nettopp det at film går så sakte. Bare tenk, det tar jo mye lengre tid å si en setning høyt enn å lese den inni seg. I boka kan jeg få så mye mer informasjon på mye kortere tid. Selv om det tar flere timer å lese boka enn å se filmen, så føles selve progresjonen raskere pga lesetempoet mitt og derfor holdes min interesse bedre.

Så ja til rask lesning for de som finner det naturlig!

Hvordan kan man lese for fort? Eller for sakte? Man leser vel bare så fort som man leser?

Det.....virker.....uuuuunaaaatuuuuurliiiiiig.....åååå....skullleeeee....leeeeseee....saaaaktereeee....ennnnnn....maaaaaaaaan.......leeeseeeer....

Hvis du skjønner hva jeg mener. For jeg skjønner ikke helt hva du mener....

Jeg kjenner en som studerte i mange år, og opparbeidet seg en studieteknikk for å komme gjennom pensum. Nå sliter han med å kose seg med skjønnlitteratur, og forklarer det med at han har vanskelig for å sette ned tempo.

Ikke nødvendigivs uuuuuuuuuunaaaatuuuuurliiiig, men sånn at du får med deg hele historien og den og den detaljen.

Finne det ideele punktet mellom nilesning og skumlesing:)

Håper alt er så klart som det bare kan være

Hmmm...det hender jeg leser litt for fort hvis det er veldig spennende, ja... :)

Min første tanke er: Oi, går det an???? Og med et litt lettere sjokkert blikk i ansiktet. Jeg har egentlig ikke tenkt på hvor fort og hvor mange bøker og sånt. Jeg kan glemme titler noen år etter jeg har lest bøkene, men jeg husker alltid handlingen, eller essensen av handlingen.

Har aldri vært noen "fast reader" mye pga konsetrasjonsvansker og synet. Jeg blir lett avledet når jeg leser og linjene går fort inn i hverandre når jeg leser.

En leseropplevelse er ikke bare å lese boka fra perm til perm. Boka skal snus og vendes på. Klappes og strykes. Omslaget studeres nøye. Holder på med Rakels bok med to pauser inkludert. En annen bok snek seg inn og spysyka måtte man gjennom.

Det tar den tiden det tar. Skryter ikke over tidsbruk, bare at man har lest den. Det er det viktigste.

I snitt leser jeg ca 1,5 - 2 bøker i uka, men fra uke til uke vil naturlig nok antallet variere, alt etter bøkenes lengde, innhold, språk osv. Noen bøker kan være lettleste, selv om de er lange - og omvendt. Og i tilfeller der jeg leser fagbøker, kan lesetempoet avhenge av hvorvidt jeg har kjennskap til stoffet fra tidligere. For noen år tilbake leste jeg f- eks to fagbøker på en og samme dag. Det må imidlertid presiseres at begge disse delvis ble skumlest, nettopp fordi det var kjent stoff. Tidligere kunne jeg p.g.a av mitt høye lesetempo, iblant ha litt problemer med å huske innholdet godt nok i ettertid. De senere år har jeg heldigvis klart å gjøre noe med det, Så nå synes jeg at det nevnte ukesgjennomsnittet er passelig, det går ikke ut over leseopplevelsen.

Kan lese to bøker om dagen av det lette slaget. Andre bøker ønsker man skal vare. Leser "Frosken" av Mo Yan på senga, det går ikke så fort, men er en fornøyelse. Noen bøker trenger ikke å huskes, andre glemmes aldri som "Margfolket" og "Markens grøde".

Brukte ganske lang tid på Markens grøde, men det var ikke noe for meg. Viktoria derimot, fytti svarte for et språk, for noen setninger. Virka som Hamsun slo ordene inn i arket med rå kraft.

Viktoria likte ikke jeg. Bra det finnes noe for enhver smak. Markens grøde leses om igjen med års mellomrom. Margfolket og. Prøvd Patrick Gale?

Sant så sant. Det har jeg ikke, men legger han på ønskelista.

Jeg er ikke så opptatt av hvor mange bøker jeg leser i løpet av et år,men jeg legger vekt på leseopplevelsen og det å kose meg med bøkene jeg leser:-) men er det tynne bøker går det fortere,enn om jeg leser tykkerer bøker:-)

Den tankemåten skulle jeg gjerne blitt bedre på!! :)

Jeg har lest 20 bøker i år. Jeg kommer ikke ut, så jeg har veldig god tid til å lese. Det er også min store interesse. Morsomme tynne bøker leser jeg fort ut, mens tunge bøker går det selvfølgelig tregere med. Noen bøker koser jeg meg med, så de skal vare lenge.

Hvor sakte eller fort jeg leser en bok, kommer an på språk og innhold. Noen setninger må leses om igjen for å forstå dem og noen må rett og slett nytes flere ganger. Jeg har oppdaget at jeg glemmer innholdet i en bok fortere dersom jeg nileser den. Derfor leser jeg heller flere bøker samtidig og husker dem bedre fordi innholdet må repeteres hver gang jeg fortsetter å lese i dem og fordi de blir fordøyet i pausene. Så langt i år har jeg lest 6-7 bøker, hvilket vi si ca. 1 i uken. Lydbøkene kommer i tillegg.
For noen år siden ble jeg forskrekket over å drømme som i en film (med undertekster!) og tenkte at nå ser jeg for mye film. Senere har jeg flere ganger drømt som i en bok, både med fortellerstemme og med boksider som blar og blar...og blåser i det og regner med at det bare er hjernen som prosesserer dagens hendelser samt hjelper meg å huske bøkene jeg har lest :)

Har vært litt redd for å lese bøker samtidig, fordi jeg ikke skal få med meg hele historien eller blande noe, men hittil har det gått fint.

Har du forresten noen lydbøker å anbefale? Like mye for opplesninga som historien.

Ser at du har både Don Quijote og Den guddommelege komedie på leselisten. Jeg har hørt begge disse på lydbok. I Don Quijote leste jeg først noen sider og repeterte dem på lydbok. Oppleser Duc Mai-The hadde betydelig bedre rytme enn meg på versene! Den Guddomelege komedie hørte jeg uten å ha boken og det var en berikelse selv om jeg ikke fikk slått opp alle guder og personligheter som dukket opp underveis.

Min siste store lytteropplevelse var Hakawati av Rabih Alameddine. Saftige historier fra Østen, både samtid, fortid, fabler og legender. Hele 18 CD’er, så her nytter det i alle fall ikke å ha det travelt. Endelig en Østen-bok med annet innhold enn undertrykte arabiske damer med D-vitaminmangel!
Jeg anbefaler også Hundraåringen som klev ut genom fönstret och försvann av Jonas Jonasson lest av Björn Granath, som mottok Iris Ljudbokpris for denne prestasjonen.
Drikkegildet i Athen av Platon like jeg også veldig godt. Anders Ribu er en av mine favorittopplesere. Egentlig er det vel bare å kaste seg over hele klassikerserien, iallefall de man ikke gidder å lese selv..

Ellers har jeg hatt stor glede av å høre:
- Klondyke Bill og Pelsjegerliv av Helge Ingstad. Reiseskildring/biografi.
- Gullgraverliv av Jack London. 8 på liv og død noveller.
- Engelske Charles Dickens lydbøker. Tragedier med lykkelig slutt og samfunnskritiske spark.
- Bøkene om avdeling Q av Jussi Adler-Olsen. Krim med humor. Helge Winther-Larsen får lydbøkene til å bli enda litt bedre enn bøkene er.

Dritbra! Har begynt på Don Quijote og Den guddommelige komedie gjennom skolen, men Don Quijote vil jeg virkelig presse alt ut av. Kanskje Jack London hadde vært en fin høreopplevelse.

Jeg leser ganske sakte, for da føler jeg at jeg greier å få med meg alle små detaljene og får skapt et bedre bilde i hodet. Hvis jeg har en bra lese uke leser jeg kanskje ut en eller to bøker (avhengig av størrelse selvfølgelig) Men pleier å bruke cirka 10 dager hvis jeg leser bare litt og litt :)

Ti dager virker som en grei tid det. Jeg føler at jeg må tilvenne meg språket, så det går som oftest tregest i starten.

en bok på 10 dager er ok hvis den ikke er veldig tynn eller veldig tykk....

Brukte seks måneder på The Short History of Nearly Everything, men klarte å dra meg gjennom fire Harry Potter i jula