Bokelskere.no

Heilt einig. Men så er det ganske få bøker som faktisk frister til å lese om igjen! De dødes tjern er for min del ei bok som eg kosar meg med for tredje gong no, las og nett om att vindens skygge, rett og slett for å ta meg meir tid til å kose meg over språket. Elles er vel Pondus det eg har lest flest gonger, men det tels ikkje.

Ja, de vrimler ikke disse gjenlesbare bøkene, og så er Pondus vel også den jeg har lest flest ganger når sant skal sies; han camperer på et ofte brukt sted. Men når det er sagt har jeg nettopp hatt en runde med alle leseres gode venner - de russiske romanene. De egner seg veldig til gjenlesing. Alle typer episk diktning fra den store romantradisjonen er vel verdt gjenlesing. Og da tenker jeg på Cervantes, Balzac, Flaubert, Tolstoj, Proust, Mann for eksempel. Jeg kastet meg over dette da jeg var tenåring og forferdelig utålmodig - jeg ville ha helheten framfor detaljene. Jeg har nettopp gjenlest Milan Kundera, og gjenoppdaget hvor mange av hans synspunkter og vendinger nedfelte seg hos meg da jeg pløyde ham med fynd og klem.