Jeg er visst ikke helt ferdig med denne boka. Den har surret i hodet mitt; jeg har grublet over denne fortærende tittelen "Solnedgang og soloppgang" og lest andres kommentarer, og plutselig slår det meg at jeg savner Mary Garth, både i mine egne og andres kommentarer. Riktignok nærmest en biperson, men dog. Hun hører ikke til "den uproduktive klassen", hun framstår som et ærlig, jordnært menneske med sunn fornuft, og hun er en av dem som blir i Middlemarch. Fred Vincy er en av dem som tråkker ut av middlemarchernes sirkler - og lykkes, med Mary ved sin side. Og godtas, med visse skeptiske forbehold. Kanskje håp om soloppgang for Middlemarch likevel, med tid og stunder?