For en del år siden hadde jeg en jobb som innebar mye brevskriving. Da fant jeg dette diktet som jeg syntes passet bra som en liten rettesnor for meg, og en liten pekefinger/ oppmuntring til alle dere som skriver i jobb eller fornøyelse.
Skriveren
Min hånd er trett av å skrive,
Min skarpe fjærpenn er ikke stødig;
Dens tynne spiss spytter ut
sin mørke blå strøm,
Ordene som formes på siden,
er takkete og usikre.
Herre, la det være din visdom
Og ikke min dumhet som passerer
Gjennom min arm og hånd;
Måtte dine ord ta form på sidene.
For når jeg er oppriktig
Trofast mot din diktat,
Er min hånd fast og sterk.
La meg aldri skrive ord
Som er harde eller verdslige;
La dine kostlige juvelen
Skinne på disse sider.
Fra keltisk fromhetstradisjon. Det var irske munker som skrev av bibelen og andre skrifter for hånd for godt over tusen år siden som også skrev dette ( kanskje i fortvilelse etter ti timer med avskrift og bare tre sider skrevet).
Diktet er hentet fra boka Ilden fra vest av Harald Olsen.
Sist sett
