Bokelskere.no

Jeg er imponert! Du treffer spikeren på hodet med "Den uproduktive klasse" - av personene i historien er det vel bare Garth, og muligens Ladislaw etter hvert, som faktisk produserer noe.

Mitt håp om at Middlemarcherne ville begynne å reflektere over gamle konvensjoner og fordommer, ble gjort til skamme. Ut med Bulstrode, ut med ekteparet Lydgate, ut med ekteparet Ladislaw, og harmonien er gjenopprettet. Så lenge det varer. Så tittelen "Solnedgang og soloppgang" blir litt gåtefull: Det ender altså med "soloppgang" - for hvem? Neppe for Middlemarch (så sant det ikke er ironisk ment da, og en kan vel godt mistenke Eliot for å ha ironisert litt over den tilsynelatende lykkelige slutten).

Jeg er veldig enig i at boka var best undervegs. Og bedre i første enn i andre halvdel - mot slutten ble det veldig mye uttværing av alle forviklingene, spesielt forholdet mellom herr og fru Lydgate. Og selv om jeg også innser at Rosamond spiller en nøkkelrolle, ble det i overkant mye av henne en periode.

Takk for et tankevekkende innspill, og takk til alle for samlesinga!

Jeg er visst ikke helt ferdig med denne boka. Den har surret i hodet mitt; jeg har grublet over denne fortærende tittelen "Solnedgang og soloppgang" og lest andres kommentarer, og plutselig slår det meg at jeg savner Mary Garth, både i mine egne og andres kommentarer. Riktignok nærmest en biperson, men dog. Hun hører ikke til "den uproduktive klassen", hun framstår som et ærlig, jordnært menneske med sunn fornuft, og hun er en av dem som blir i Middlemarch. Fred Vincy er en av dem som tråkker ut av middlemarchernes sirkler - og lykkes, med Mary ved sin side. Og godtas, med visse skeptiske forbehold. Kanskje håp om soloppgang for Middlemarch likevel, med tid og stunder?