Bokelskere.no

Hei Marit. (Jeg ser Karin har svar meg, men dette er skrevet før jeg så det).

For meg blei Will Ladislaw bare en bifigur, egnet til å få fram intrigen til Mr. Casaubon, og sjalusien til både han og Sir James. Egnet til å få fram alle fordommene hos borgerskapet i Middlemarch. De fordømmer han fordi har var av dårlig familie og var fattig. Mens mora i virkeligheten jo var en opprører som stakk fra noe som ser ut som en bedriten familie.
Her materialiserer Eliot virkelig en at av de viktigste elementene i kristendommen, arvesynden.
Ser du sider hos Will jeg misser?

Ellers er det vel Caleb Garth som blir framstilt som den mest sympatiske mannen?

Herregårdsromaner? Jeg har jo ikke peiling på hva det er, derfor tenkte jeg at både Sønner og elskere og Stolthet og fordom omtrent utelukkende foregår på herregårder. Unge, vakre kvinner og menn, kjærlighet og intriger. Og noen banditter.
Men så har begrepet kanskje også noe med kvalitet å gjøre og?

Kultur er jo underlig. Det finnes mange kulturer i Norge. Vi liker ofte det vi kjenner oss igjen i, vi ler ikke av de samme vitsene, og for oss som verken levde i 1870 eller har vært på en herregård er det unektelig mer interessant å lese om trailerkjøring over Zinnwald.
Men bøker består også av kvalitet. Skriving er et fag. Og livet består av en horisont det er flott å kunne utvide. Med lyd fra både Tom Russel og Lacrimosa.

Jeg hiver meg videre ut i digresjonene: Sønner og elskere foregår da i et gruvearbeidermiljø?

For øvrig liker jeg best å ha det stille når jeg leser. Tom Russell forbinder jeg med countrymusikk, som jeg iallfall vil frabe meg i en lesesituasjon. Lacrimosa er for meg en del av et Requiem, men jeg har en mistanke om at det ikke var det du hadde i tankene -?

Sønner og elskere er heller ikke skrevet av Brontë men av D.H. Lawrence. Jeg tenkte på Stormfulle høyder.
Når det gjelder musikk tar du jo poenget mitt. Lacrimosa er del av et vidunderlig requiem, Tom Russel en vidunderlig countrymusikker. Å like begge gir en bredere horisont – for dem som ønsker det.

Da er vi jo bortimot enige, både om musikk og herregårdsromaner. Men jeg vil ikke ha musikk som akkompagnement til ei god bok.